– Forrige gang en Merkurpassasje kunne oppleves på Jorden var 8. november 2006, forklarer professor Per Barth Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk.
Det som gjør denne gangen så spesiell er at den varte så lenge.
– Vi vil ikke ha en like lang Merkur-passasje før om 125 år. Dette fenomenet skjer bare om våren eller høsten.
Så første Merkur-passasje som 13-åring
Merkur-passasje kunne overværes fra midt på dagen til helt ut på kvelden, fra kl. 13.12 til 20.42 helt eksakt.
Lilje husker godt da han som liten astronomspire opplevde sin første Merkur-passasje.
– Jeg var 13 år i 1970. Da husker jeg at jeg med stor iver overvar en Merkur-passasje. Det var utrolig spennende!
Og kanskje ble nye astrofysikere frelst i år også. For Norge er et utmerket sted å overvære årets passasje.
– Du kan ikke oppleve passasjen like bra over hele verden. Den kan ikke sees i Øst-Asia og Australia der det er natt under hele passasjen. Men i Norge kan vi se den! Og med godværet på plass var østlandet og Norge en utmerket plass å overvære dette!
Brukes til å fininnstille utstyr
Merkur-passasjen er også vitenskapelig til nytte, selv om slike hendelser var viktigere før.
– Tidligere brukte man slike planetpassasjer til å si noe om størrelsen av solsystemet. Dette tok slutt på begynnelsen av forrige århundre. I dag bruker vi laser og radar til dette. Men vi bruker fortsatt slike passasjer til å kalibrere instrumenter vi bruker. Merkur-passasjen kan rette opp små avvik som har i optikken i moderne observasjonsutstyr.
Kontakt:
Professor Per Barth Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk
