Ja, mener Nobelprisvinner i fysikk, professor Didier Queloz. Han fikk Nobelprisen i 2019 for sin forskning på eksoplaneter. En eksoplanet er en planet som går rundt en annen stjerne enn vår egen. Han og kollegaen fant den første eksoplaneten i 1995. Nå er det funnet over 5500 andre eksoplaneter. Forskerne antar at det finne svært mange flere, og det reiser nye spørsmål. Et av de viktigste er: Hva er det som gjør at liv kan oppstå, og har det skjedd på andre planeter? Hva er det som gjør at en planet er egnet for liv?
Dette er sentrale forskningsspørsmål for det nye senteret for fremragende forskning: Planetary Habitability. Senteret åpnet 1. juli i 2023 og skal etter planen holde på i ti år.
Les også: Jakten på liv i rommet starter med geologien på jorda
– Dere gjør det riktige, på rett tidspunkt, sa Queloz, som fikk æren av å holde en forelesning under åpningen av det nye senteret.
– Vi trenger en ny generasjon forskere. Derfor er dette senteret essensielt, fordi det skaper en ny kultur. Kulturen det skaper er en blanding av kunnskap fra ulike fag, ved å gå via felles prosjekter, sa Quleoz.
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, var langt på vei enig:
– Jeg vil si at jeg er imponert over vennskapet og kulturen i sentere for fremragende forskning. Når du har ti år, så kan du bygge lag, samarbeide, og dyrke unge talenter. Når ulike mennesker lykkes vil de bidra til at andre også lykkes. De konkurrerer, men de samarbeider også, sa Stølen.
Det finnes ingen planet B
Professor Stephanie Werner, som skal lede senteret i åtte av de ti årene, sa følgende under sin åpningstale:
– Muligheten for liv på andre planeter enn jorden har bergtatt menneskeheten. Hvordan er vi her, hvorfor er vi her, og er vi alene? Det er spørsmål som vi ønsker å svare på. I dag er jorden innenfor det vi kaller «beboelig sone», definert som en gitt avstand fra solen. Spørsmålene vi ønsker å svare på er hva er det som gjør en planet beboelig, hvorfor er jorden den eneste planeten i solsystemet med liv, som vi vet om, og hvordan identifiserer vi hvilken andre planeter som utvikler beboelige miljøer, og om de blir bebodd, det vil være en Nobelpris i fremtiden, sa Werner.
Fakta om senteret:
Senteret Planterary Habitability er et senter for fremragende forskning finansiert i ti år av Forskningsrådet. På norsk heter senteret «Senter for Planetær beboelighet».
Mer om senteret og deres forskning finner du på hjemmesidene deres her.
Professor Trond Torsvik, som skal lede senteret de to første årene, understreket likevel:
– Det finnes ingen planet B. Om vi finner andre beboelige planeter må vi understreke at vi skal ikke flytte dit.
Et annet problem som flere nevnte er at liv ikke nødvendigvis er en konstant faktor:
– Vi må ikke glemme at det er en høy sannsynlighet for at liv kan forsvinne. Det dukker opp temmelig naturlig, vil jeg si, men det forsvinner fort. Kan vi finne spor av utdødd liv i solsystemet for eksempel? Kommer vi til å se at det har vært liv på Mars ved å hente hjem prøver derfra? Spurte Queloz.
Foreløpig har ingen av disse spørsmålene svar, men de følgende årene kan bli spennende for langt flere enn forskerne på senteret.
På spørsmål fra salen kommenterte Queloz til slutt:
– Det bør myldre av liv der ute, avsluttet han.
