På pressekonferansen presenterte de funn som viser at det kan ha vært liv på mars. Funnene er gjort med to ulike instrumenter: SHERLOC og PIXL.
Hovedfunnet er en organisk forbindelse. Alt liv består for det meste av organiske forbindelser. Ikke-levende ting, som stein, er for det meste laget av uorganiske materialer. Derfor er alle funn av organiske forbindelser noe som gjør forskere begeistret. Selv om organiske forbindelser kan oppstå også uten at det er liv til stede.
Derfor er funnet av denne typen kjemisk stoff interessant, men på ingen måte en konklusjon. Dette funnet ble gjort med instrumentet SHERLOC.
En redoks-reaksjon har funnet sted
I tillegg har instrumentet PIXL funnet tegn til en redoks-reaksjon. Det er en kjemisk reaksjon hvor elektroner blir utvekslet.
Også dette funnet blir tolket som et mulig tegn til liv.
Det trenger ikke å ha vært liv på Mars likevel
Professor Svein-Erik Hamran ved Universitetet i Oslo er medforfatter på studien som nylig ble publisert i Nature. Han understreker at funnet er spennende, men at det er langt fra å være en konklusjon:
– Organisk kjemi er ikke avhengig av liv, så dette kan helt fint ha oppstått av seg selv, sier han.
Hamran mener at det er nødvendig å ta med prøver tilbake til jorda for å undersøke funnet nærmere.
– Er det trygt å ta det med tilbake? Tenk om det er liv?
– Ja, det er trygt, humrer Hamran. Det vi har funnet er stein, understreker han.
Funnet er gjort på et sted på Mars der det har vært flytende vann.
Om CENSSS: Centre for Space Sensors and Systems ved Universitetet i Oslo
Forskere ved senteret samarbeider blant annet med ESA og NASA.
Svein-Erik Hamran, leder for CENSSS har tidligere ledet arbeidet med å bygge georadaren RIMFAX som satt på marsroveren Perseverance.
Hamran forklarer at funn-stedet også er interessant:
– Georadaren RIMFAX har blitt brukt til å undersøke geologien i området. Funnet ble gjort like ved en dal der det har vært flytende vann. Det ser ut til å ha vært en kanal akkurat her, men det er uklart om kanalen er av vulkansk opprinnelse eller om den er laget av vann, forklarer han.
Han forteller videre at dataene fra RIMFAX har blitt brukt til å tolke geologien i området. Georadaren har den evnen at den kan «se» opp til tjue meter ned i bakken, uten å bore. Derfor er den egnet til å se gjennom ulike lag av geologien.
– Dette er andre gang i de fire årene jeg har deltatt i dette prosjektet hvor NASA kaller inn til pressekonferanse, sier Hamran. Det er et spennende funn, avslutter han.
Om instrumentet SHERLOC:
Scanning Habitable Environments with Raman & Luminescence for Organics & Chemicals.
Sherloc sitter på robotarmen til Perseverance. Sherloc bruker kamera, spektromenter og laser for å se etter organiske forbindelser og mineraler som har blitt endret av vann.
Om instrumentet PIXL:
Planetary Instrument for X-ray Lithochemistry
PIXL har et røntgen spektrometer. Det kan identifisere grunnstoffer på et bestemt punkt. I tillegg har PIXL et kamera som kan ta nærbilder av steiner og overflater. Det kan også identifisere små saltkort.
Om instrumentet RIMFAX:
Radar Imager for Mars´subsurFAce eXperiment
RIMFAX er en georadar som bruker radiobølger. Kan «se» opp til 20 m ned i bakken og er verdens første georadar på mars. RIMFAX er et av syv instrumenter på roveren.
Mars-oppdraget til Perseverance handler om å se etter tegn til vann og spor av liv.
RIMFAX er laget av FFI og ITS ved Univeristetet i Oslo, på oppdrag fra NASA og ESA. Arbeidet ble ledet av professor Svein-Erik Hamran.
Les den vitenskapelige artikkelen her:
Hurowitz, J.A., Tice, M.M., Allwood, A.C. et al. Redox-driven mineral and organic associations in Jezero Crater, Mars. Nature 645, 332–340 (2025).
