Nettsider med emneord «Biovitenskap»
Det er vår, og biologhjertene slår enda litt hardere enn vanlig. Her deler seks biologer sine kjæreste vårtegn.
I varmere klima tar dvergbjørk «valg» som påvirker klimaet tilbake. De holder på vannet når lufta er tørr – selv om det er nok vann i jorda.
Biologiprofessor Dag O. Hessen har vunnet årets Bragepris – attpåtil to stykker. Boka «Verden på vippepunktet» er uvanlig populær til å være sakprosa.
Det er millioner av år siden de første plantene overlot sexen til insektene. Metoden har ført til en rekke bisarre og morsomme løsninger.
– Det betyr mye både faglig og personlig, sier Tone Gregers som får status som merittert underviser.
– Politiet og folk flest vet for lite om DNA og DNA-teknologi, mener forskere. De kaller det CSI-effekten: Troen på at et DNA-spor er nok til å dømme en person.
Alger fra Nordens største algekultursamling selges over hele verden. Bente Edvardsen satser på at noen av dem skal kunne gi opphav til nye medisiner.
For bare åtte år siden lanserte de CRISPR-teknologien for redigering av gener. Nå brukes teknikken hver dag av en rekke UiO-forskere.
Noen nøyer seg med det hvite kjøttet i klørne. Andre spiser alt. Men hva består den egentlig av, den brune gjørma som fyller krabbeskallet?
Kantarell, steinsopp, sjampinjong og trøffel nyter sin plass i det gastronomiske rampelyset. Men sopp er mye mer enn matsopp. Veldig mye mer.
Nye Covid-19-bølger kan slås ned ved å redusere sosial smitteoverføring og internasjonale flyreiser med 80 prosent i åtte uker, viser forskning.
Sørlandets Kompetansefonds forskningspris for 2020 er tildelt professor Nils Chr. Stenseth ved UiO.
– Overraskende, men dette er stort sett ikke farlig sopp, sier forsker Eva Lena Fjeld Estensmo.
Vrient å skjønne hvordan hjernecellene virker eller hvorfor hjernen gjør som den gjør? Appen Neuronify lar deg bygge din egen - litt enkle - hjerne.
Kan du bli korona-syk hvis du puster inn én eneste viruspartikkel, eller trengs det millioner av dem? Ryan Easterday vil finne det viktige svaret.
Nils Chr. Stenseth har studert pestbakterien og Svartedauden i 20 år. Det kom til stor nytte da korona-viruset skapte en global pandemi.
Når det blir varmere ser vi at artene igjen må flytte på seg, men denne gangen av menneskeskapte klimaendringer.
Dovendyret er det eneste unntaket, men de har jukset. Grønnfargen skyldes nemlig alger den har boende i pelsen sin.
Visste du forresten at det bare er i vinterhalvåret at elgen legger de karakteristiske bønnene?
Norsk oppfinnelse beskytter unge og utsatte granplanter mot sultne gransnutebiller. Og best av alt: den er uten giftige kjemikalier.
Hadde det ikke vært bedre om svangerskapet var smertefritt og uten slike plager?
Med et stort glass som prøverør, drev forskere kunstig befruktning av fiskeegg.
Med torskebein, hestebein og klor skal forskerne finne ut av vikingenes handelsruter.
Alt det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre.
Kan en datamaskin forutsi sykdom og gi råd om akkurat hvilken behandling som er best for deg?