De fleste kjenner igjen en elgbæsj når de ser den. En liten haug med store, brune og tørre bønner. Men hvordan får de akkurat den fasongen?
– Elgens karakteristiske kuler, eller bønner, dannes inne i tarmen, sa evolusjonsbiolog Kjetil Lysne Voje da NRK-programmet Abels tårn tok opp spørsmålet.
Elgen holder seg til plantekost, et tungt fordøyelig materiale. Derfor tygger den maten flere ganger, noe som gjør at innholdet ankommer tarmen med en ganske fin konsistens.
– Muskelsammentrekninger i tarmene skyver innholdet mot «utgangen». Samtidig er dette en elteprosess som sørger for at mest mulig av tarminnholdet kommer i kontakt med slimhinnene på innsiden av tarmen, slik at næringsstoffer kan suges opp, sa Voje.
Når dette ankommer tykktarmen, suges det ut vann.
– Elgen er ganske effektiv på å suge opp vann. Denne kombinasjonen av knaing av tarminnholdet og effektivt opptak av vann i tykktarmen gjør at det etter hvert dannes kuler, sa Voje, som er forsker ved Naturhistorisk museum.
Les mer om Kjetil Lysne Vojes forskning: Neida, nye arter dannes ikke alltid plutselig
Dietten er også viktig
Musklene i tarmen gjør sitt, men fasongen og konsistensen er også avhengig av hva dyrene spiser.
– Dietten spiller også en rolle, og elgen er et godt eksempel på det. For det er egentlig vintermøkka til elgen som er bønneformet. Sommermøkka er mer rukeaktig og det er ikke uvanlig at noen forveksler den med bjørnebæsj, fortalte Voje.
Om sommeren koser elgen seg med gress, løv og urter – mat som inneholder mye fuktighet. Om vinteren er dette vanskeligere å finne. Da går det heller i kvist og bark og kanskje bar fra furu – mat som inneholder mindre vann.
– Samspillet mellom fordøyelsessystemet og dietten er egentlig det som bestemmer formen på møkka, sa Voje.
Neppe noe formål med rund avføring
Voje har vanskelig å se for seg at det skulle ligge noe bestemt formål bak fasongen. Den er bare et resultat av hva som kommer inn og hvordan det blir behandlet der inne.
Fakta
Abels tårn
Sammen med programleder Torkild Jemterud svarer tre forskere på spørsmål fra lytterne om hvordan verden henger sammen.
Abels tårn går på NRK P2 hver fredag mellom klokka 9 og klokka 11. Programmet blir også publisert som podcast.
Men det er ett mulig unntak. Vombatene i Australia lager nemlig terninger eller kuber når de bæsjer. Hvorfor i all verden gjør de det?
– Noen har spekulert i at det er fordi disse dyrene bygger små jordhauger når de markerer territoriet sitt, og på toppen av jordhaugene putter de disse firkantbæsjene sine. Firkanter triller jo mye dårligere enn kuler.
– Om det er derfor de har firkantbæsj eller om det bare er en tilfeldighet fordi tarmsystemet deres er litt spesielt, derom strides de lærde. Men det er det eneste eksempelet jeg har hørt om på en mulig funksjonell form på avføringen, sa Voje i Abels tårn-sendingen.
