Nettsider med emneord «Biovitenskap» - Side 10
Hva er det med delfiner? De er blitt fremstilt som nesten-mennesker, og det har oppstått mange myter. Hva er egentlig sant? Faktisk mer enn du tror.
Bli med på et dypdykk i marinbiolog Ketil Hyllands kjærlighet til havet.
De javanesiske dovenloriene ser søte ut, med store øyne og silkemyk pels, men de har et giftig bitt. Men det er verken øynene eller bittet som gjør at de har fått hovedrollen i en ny vitenskapelig artikkel. – Det er nemlig oppsiktsvekkende at de sover på samme måte som oss. Det tyder på at menneskets søvnrytme er mye eldre enn tidligere antatt, sier forsker Adriana Hernandez-Aguilar.
Du lever ikke egentlig i virkeligheten, men i en hjerneskapt modell av virkeligheten. Modellen er blant annet basert på litt slurvete analyser av innkommende sanseinntrykk som blir koblet med personlige interesser og tidligere erfaringer. – Det betyr i praksis at hvert enkelt menneske går rundt med sin egen, personlige modell av virkeligheten, forteller professor Gaute Einevoll.
Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker støvprøver fra barnehager og private hjem, for å kartlegge hva slags mikroskopiske sopper – både skadelige og harmløse – som vokser innendørs i Norge. Men analysemetodene er så fintfølende at støvprøvene til og med kan avsløre hva folk har i kjøleskapet.
Flere fiskearter som lever i dyphavet kan antakelig se en slags farger i det som for mennesker er et stummende mørke. Forskere har blant annet funnet en dyphavsfisk som har hele 40 ulike, lysfølsomme proteiner som registrerer lys på netthinnen i fiskens store øye.
Hvis den centimeterstore musøre-planten er verdens minste tre, må det vel være noe galt med definisjonen av «tre»?
Selv om det er lenge siden pesten herjet her til lands, lever den fryktede bakterien videre i gnagerkolonier. Hvorfor stryker de ikke bare med? Forskere leter etter svar i genene.
Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.
Ved hjelp av noen velplasserte fjær iscenesetter fuglene et åsted for å skremme konkurrenter.
Det er vår, og biologhjertene slår enda litt hardere enn vanlig. Her deler seks biologer sine kjæreste vårtegn.
Biologiprofessor Dag O. Hessen har vunnet årets Bragepris – attpåtil to stykker. Boka «Verden på vippepunktet» er uvanlig populær til å være sakprosa.
Det er millioner av år siden de første plantene overlot sexen til insektene. Metoden har ført til en rekke bisarre og morsomme løsninger.
– Det betyr mye både faglig og personlig, sier Tone Gregers som får status som merittert underviser.
– Politiet og folk flest vet for lite om DNA og DNA-teknologi, mener forskere. De kaller det CSI-effekten: Troen på at et DNA-spor er nok til å dømme en person.
Gridceller er hjernens GPS-system. Men hvordan får de informasjon om fart og retning? Etablert teori overlevde ikke rotte-eksperimentene ved UiO.
– Det må handles raskere og mer kraftfullt, mener Nils Chr. Stenseth, en av hovedforfatterne bak rapporten.
Legar som brukte ein spesiell yogateknikk hadde færre stressymptom enn legar som fekk vanleg stresshandteringshjelp.
UKENS FORSKER: I en verden hvor klimaet endrer seg raskere enn naturen, er mattrygghet blitt et viktig tema. Melinka Butenkos bidrag til en bedre verden er en bedre forståelse av plantenes genetikk.
Livets opprinnelse, soppens utrolige verden, status for norsk natur og oppgjør med myter om vitenskap og tro. Vi snakker harde pakker under treet.
Titusenvis av arter i Norge skal gensekvenseres i løpet av ti år.
Fiolkjuker har et reproduksjonssystem med tusenvis av paringstyper. Dette gjør det lett for dem å finne en egnet partner – og unngå innavl.
Hvert år taper bønder en del av avlingen fordi frukter, frø og nøtter modnes og faller ned på litt ulike tidspunkter. Hvis tidspunktet frukten faller på kan styres kan det bety at avlingen blir større for den samme innsatsen.
Stoffer som finnes i skogsjord, får utkonkurrerte tarmbakterier til å blomstre opp igjen, mens altfor dominerende bakterier holdes i sjakk. Resultatene er oppsiktsvekkende.