2021 - Side 2

Vil ikke spetakkelet ha vært en ulempe i et evolusjonært perspektiv? Skriket kan jo både lokke til seg rovdyr og skremme bort mulige byttedyr.

Marianne Fyhn skal bruke kunstig intelligens, virus og manipulerte gener for å finne ut av hvorfor noen får Alzheimer.

– Kunsten tilfører eksperimentene våre noe vi ikke får se i de vitenskapelige publikasjonene, sier professor François Renard om samarbeidet.

Ein diagnose skal sikra at pasienten får den best moglege behandlinga. Men nokre gonger vert han hengjande ved pasienten lenger enn nødvendig.

Kanskje er det første steg på veien mot en bil med solceller på taket som selv kan produsere hydrogenet den trenger til drivstoff.

Norge har lagret karbondioksid i 25 år. Teknologien og kompetansen har eksportverdi. Bøygen er de samfunnsendringene som trengs for å lykkes.

Dette kan vera eit teikn til legar om å gje ekstra god oppfølging.

Gensekvenser av SARS-CoV2-viruset fra norske pasienter blir nå offentliggjort i den åpne genbanken ENA, European Nucleotide Archive.

I 2024 skal de første pasientene bli behandlet med protonterapi ved Radiumhospitalet. Forskningen på den nye strålebehandlingen er godt i gang.

Visste du forresten at det bare er i vinterhalvåret at elgen legger de karakteristiske bønnene?

Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt er valgt inn i Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige.

De går og går. De observerer og tar prøver. Hele tiden diskuterer de. Bli med til Lofoten der geologene boltrer seg i naturens eget laboratorium.

Knøttsmå yngel av den populære sebrafisken kan brukast når forskarane skal utvikla nye medisinar for psykiatriske lidingar.

Når litium-ioner presses fort gjennom batteriet, kan de hope seg opp i flaskehalser der de blir til rent metall. Da gjør ikke lenger noen nytte.

Kantarell, steinsopp, sjampinjong og trøffel nyter sin plass i det gastronomiske rampelyset. Men sopp er mye mer enn matsopp. Veldig mye mer.

Ein nyleg oppdaga væsketype gjev håp om legemiddel basert på grøne råvarer. Men er han ufarleg å bruka i menneskekroppen?

Vulkansk CO2 utløste perm-trias-utryddelsen for 252 millioner år siden. «Dette er også relevant for dagens klimaendringer», sier professor.

Ein del sjukdommar kan påvisast frå auka nivå av ulike peptid i blodet. Forskarane arbeider med å utvikla raskare analysemetodar.

I dag kan det ta et halvt år før du får vite om du står i fare for å utvikle demens. I fremtiden kan du få svaret på noen få sekunder.

Skal du forske på ny batteriteknologi, må du også kunne bygge batterier. Anders Brennhagen har laget flere hundre.

Dyreforsøk er ofte nødvendig når medisinar skal utviklast, men forsøka er omstridt. Befrukta egg av vanlege gardshøns kan kanskje brukast i staden for.

Da Per-Anders Hansen fant en død edderkopp i kjelleren på Kjemisk institutt, fikk han en idé. Han ville gjøre noe ingen har fått til selv om teknikken har eksistert siden 60-tallet.

Oppfinnsomme UiO-forskere har funnet en metode for å måle hvor høyt trykket var under jordskjelv på mer enn 20 kilometers dyp.

– Det er et udiskutabelt faktum at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til klimaendringene, sier statsråd Sveinung Rotevatn.

Noen nøyer seg med det hvite kjøttet i klørne. Andre spiser alt. Men hva består den egentlig av, den brune gjørma som fyller krabbeskallet?