Under åpningen var det politisk enighet om at veksthuset, som skal være et kunnskapssenter for verdens natur- og klimasoner, stod på ønskelisten, men det ble ikke gitt noen løfter om finansiering.
I over 100 år har Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo jobbet for å få et nytt veksthus med mål om å ta vare på naturmangfoldet og informere besøkende. Selv om bygningen er ferdig prosjektert, ble den tatt ut av statsbudsjettet i 2020.
Nå har NHM lansert en egen utstilling for å skape folkelig engasjement.
– Vi har jobbet langsiktig ved Universitetet i Oslo for å realisere et kunnskapssenter i form av et veksthus som Norge ikke har sett maken til. Målet med utstillingen er å vise hvordan veksthusene kunne ha sett ut. Vi ønsker å se fremover og se hva som er mulig å få til. Veksthusene har et potensial for å bli en fantastisk ressurs for befolkningen og skolen året rundt. Det vil kunne bli sentrum for formidling om vår tids største utfordring, nemlig tap av biologisk mangfold og klimaendringer, sa Brit Lisa Skjelkvåle, leder av NHM, under utstillingsåpningen.
Venneforeningen har stått på i 40 år
Utstillingen som ble åpnet har kostet en halv million kroner skaffet til veie av Botanisk hages venner.
– Venneforeningen ble etablert i 1986 med formål å skaffe et nytt veksthus til hagen. Det er et par år siden, men ikke så lenge som hagen selv har jobbet for det. Politikere og bevilgende myndigheter kan ikke fortsette å bruke 100 millioner av skattepengene våre til å planlegge og prosjektere slike bygg uten at det resulterer i noe, sa leder av venneforeningen Torbjørg Breivik.
Det var de tilstedeværende politikerne langt på vei enige i. En av dem var Ordfører i Oslo, SV-politiker Marianne Borgen.
– Vi trenger veksthuset for at vi skal ha et sted i vår by som bidrar til forskning, undervisning og formidling. Og ikke minst bidra til at vi skal kunne forstå og verdsette betydningen av klimautfordringene og miljøutfordringene, og tap av det biologiske mangfoldet vi står ovenfor, sier Borgen.
– Vi er sannsynligvis den siste generasjonen som faktisk kan ta de alvorlige viktige grepene for å få klima og miljø til å komme på plass igjen. Jeg skal gjøre min del av jobben med å få mitt parti til å fortsette å stå på for å bevilge de nødvendige pengene til veksthuset. SV har gjort det på Stortinget mange ganger, men vi trenger også et flertall for å få denne typen vedtak.
Veksthus-enighet på begge sider av partibarometeret
Merete Agerbak-Jensen fra Oslo Høyre var ikke uenig, men opptatt av hvem som skal betale for veksthusene.
– Jeg kan ikke love noe på vegne av hverken det fremtidige bystyret, Stortinget eller regjeringen, men jeg kan love at Høyre vil være veldig positive til et spleiselag hvis det skulle komme dit, hvor både private og ideelle aktører er med. Veksthuset blir ikke akkurat gratis, men det viktigste forarbeidet og prosjekteringen er allerede gjort og det er en veldig god start.
Venstre, representert av Hallstein Bjercke, hadde følgende kommentar:
– Jeg tror vi må glemme litt partipolitikk, glemme kranglingen mellom by og regjering, eller land og by, og få satt de viktige beslutningstakerne rundt samme bord og lage en plan vi kan holde oss til.
Rektor åpnet utstillingen
Det var Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, som fikk æren av å åpne utstillingen. Han var opptatt av hvordan vi skal skaffe penger til prosjektet.
– Det har vært en brokete vei med forskjellige faser hvor det har vært planlagt et veksthus. Jeg tror det vi trenger nå er en strategi for hvordan vi skal skaffe pengene. Da tror jeg vi må være realistiske. Vi må jobbe fram en forståelse i samfunnet for å få på plass ulike givere. Jeg gir meg ikke i de to årene jeg har igjen som rektor.
Deretter åpnet han utstillingen med en gullsaks.
Utstillingen er åpen og gratis for alle som har lyst til å se hvilke planer som er lagt for det nye veksthuset. Utstillingen kan ses på Tøyen Hovedgård i Botanisk hage.
Utstillingen er støttet av Botanisk hages venner og Tom Wilhelmsens stiftelse.
