I 2012 tok Emanuelle Charpentier og Jennifer Doudna verden med storm. De hadde funnet en presis måte å endre DNA, arvestoffet vårt på. Dette fikk de Nobelprisen for i 2020. Nå er professor Charpentier i Oslo og holder foredrag om gen-saksen hun var med på å finne, og hvilken bruk den har for fremtidens teknologi. Anledningen for besøket, er den årlige begivenheten Kristine Bonnevie Lecture, til ære for Norges første kvinnelige professor.
I foredraget The CRISPR-Cas genome feiring revolusjon: The power of biotechnology tok hun opp en av vitenskapens viktige problemstillinger i dag: forholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning.
– Vi trenger begge deler, slår hun fast.
Selv om hennes forskning var nysgjerrighetsdrevet og med mål om å forstå bakteriens immunforsvar, ble resultatet en teknologi som har revolusjonert medisin og genteknologi i løpet av kort tid.
Professor Nils Chr. Stenseth takket Charpentier med følgende kommentar:
– Det du har fortalt er en revolusjon. Dette er biologiens århundre, sa Stenseth.
Den andre foredragsholderen for arrangementet var Sigrid Bratlie, prosjektleder ved Heidner Biocluster. Hennes foredrag het: CRISPR at the intersection of science and society.
Hun tok opp noen av problemene med å ta i bruk teknologien. For eksempel kan forskere kurere kreft og andre dødelige og alvorlige sykdommen, men prislappen er skyhøy.
– Vi trenger nye økonomiske modeller for helse og etisk prising, sa Bratlie.
Hun avsluttet spørsmålet med en enda større problemstilling som hun mener at vi må diskutere fordi teknologien vil komme:
– Skal vi blande oss inn i selve evolusjonen? Spør Bratlie.
Hun mener dette er et etisk spørsmål som krever at de som diskuterer har kunnskap om teknologien, for det er ikke gitt at det moralsk riktige er å la være heller.
Se også: Er det på tide å tillate genmodifisert mat i Norge?
