Denne uken, nærmere bestemt fredag 26. mars, legger Regjeringen frem Stortingsmelding 22 (2020 – 2021) Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon. Som leder av dScience – Senter for data og beregningsvitenskap ved Universitetet i Oslo er jeg naturligvis litt ekstra spent på hva som kommer i akkurat denne stortingsmeldingen.
Tidligere denne uken hadde jeg også gleden av å være med på prelanseringen av meldingen. Dette skjedde, under et strengt smittevernregime, i Digital Norways snart ferdige lokaler i Oslo sentrum. Jeg fikk anledning til å presentere dScience og dele noen av mine betraktninger rundt viktigheten av kunnskapsutvikling i hele verdikjeden fra data oppstår til de i en passende form anvendes.
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland innledet ved å gi oss et lite innblikk i hva som kommer i meldingen. Vi har naturligvis ikke fått lest stortingsmeldingen siden den skal innom Kongen i statsråd før den slippes, men etter å ha hørt statsråden snakke om data som innsatsfaktor for grønn omstilling og utvikling av varer og tjenester, er det grunn til å være ganske optimistisk.
Vi får en stortingsmelding som tar data og utfordringene knyttet til produksjon, forvaltning og bruk av data på alvor. Videre kan vi forvente en melding som forklarer hvorfor det ligger store verdier i riktig bruk av data, hvorfor vi i større utstrekning enn i dag må dele data og hvordan dette bør skje, hvorfor vi trenger robuste digitale løsninger for sikker håndtering av (sensitive) data, hvorfor vi må utdanne flere kandidater med grunnleggende kunnskaper innen IKT, hvorfor vi må integrere digital kompetanseutvikling i alle utdanninger, hvorfor vi som samfunn må utvikle kompetanse i hele verdikjeden fra data oppstår til data i en eller annen form anvendes, osv. I stadig større utstrekning drives forskning og innovasjon av tilgang på og bruk av data.
Det store spørsmålet for meg er i hvilken grad denne stortingsmeldingen adresserer sentrale forskningsutfordringer. Disse utfordringene finnes i alle deler av verdikjedene for data og på tvers av fag og sektorer.
Forstår vi data, hvor de kommer fra og hva de er? Hvordan måler vi og behandler kvaliteten på data? Når kan vi stole på analysene av de data som foreligger? Hvordan representeres kunnskap (som kommer fra data)? Er (IT-)systemene konstruert for fremtidens datastrømmer? Hvordan sikre utvikling av robuste, fleksible og skalérbare systemer? Hvordan forstår og håndterer vi usikkerhet? Hvordan overføre databasert innsikt til handling? Innen kunstig intelligens øker omfanget av bruken data. På dette området må forskningen frembringe ny kunnskap om hvordan denne type anvendelser skal utvikles og anvendes? Etiske spørsmål må også adresseres grundig.
Flere spørsmål kan stilles, men nå ser jeg frem til fredagen og den annonserte stortingsmeldingen. Jeg håper inderlig at den grunnleggende, langsiktige forskningen, som er helt avgjørende for en datadrevet grønn omstilling, får god plass i meldingen.
