Jeg vil starte med å takke alle mine kolleger i dScience, på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet(MN), på alle instituttene ved MN, rundt omkring på Universitetet i Oslo (UiO) og ganske mange også utenfor UiO for strålende godt samarbeid i 2024. Selv om jeg har vært i India har jeg hatt mye med mange av dere å gjøre i året som snart er historie. Tusen takk!
2024 – mitt år i verdens mest folkerike land
Det siste året har jeg oppholdt meg i India, nærmere bestemt i Mumbai – en by med 22-23 millioner innbyggere. Her har jeg fått arbeidet godt hjemover fordi vi har blitt relativt gode til å møtes på video, her har jeg hatt mange fine stunder på «tenkeloftet» til å arbeide med min egen forståelse av den verden vi lever i, og sist men ikke minst har jeg brukt tid på å forstå litt mer av hva som skjer i verden mest folkerike land. Det siste vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning.
Faglig har mitt arbeid i all hovedsak handlet om kunstig intelligens og grønn omstilling, både sammen og hver for seg. Det har også blitt litt skriving på en bok der mesteparten av tiden i India har gått med til å skrive noen særlig krevende avsnitt. Det er flere av disse, men en seksjon handler om hvordan håndtere vekst og hva skjer når vekst uteblir eller må dempes?
Mange spørsmål, små og store kan stilles rundt vekst. Hvordan ha/skape (økonomisk) vekst med rettferdig fordeling av planetens samlede ressurser, samtidig som klimautfordringen skal løses og naturen skal gjenopprettes og skjermes? Det er selvfølgelig også betimelig å spørre om vi trenger (økonomisk) vekst, eller om fortsatt vekst er mulig?
Første gang jeg kom inn i dette var i 1972, da min far og jeg, leste boka «The limith of growth». Her stilles spørsmålet om det er mulig med kontinuerlig vekst på en endelig planet! Denne boka fikk, i det minst, verden til å våkne, men utviklingen fra 1972 og frem til i dag har vært ganske nedslående. Et litt nyere spørsmål er om det er mulig å oppnå vekst med et samlet ressursforbruk som er lavere enn det planeten klarer å reprodusere? Dette er noe av det jeg har diskutert med mange og tenkt mye på i året som har gått.
2025 starter med rektorvalg
Neste år skal UiOs ansatte og studenter velge ny rektor. Jeg er så heldig å få være en del av laget til rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo, sammen med Christine Meklenborg Nilsen og Bjørn Stensaker. Dersom Hanne blir valgt som rektor med Christine som prorektor, og Bjørn og meg som viserektorer skal jeg ha et særskilt ansvar for forskning, innovasjon og bærekraft. Dette kommer det til å stå mer om i vår plattform, som skal publiseres 13. januar 2025. Overskriften på vår plattform er vel kjent, nemlig «Kunnskap og samhandling for en bærekraftig samfunnsutvikling». På vegne av Team Harbo vil jeg også benytte anledningen til å takke for mange gode innspill fra til arbeidet med plattformen og forberedelse til valgkamp.
«ALLTID PÅ VEI»
Jeg kom til Universitetet i Oslo (UiO) for første gang en augustdag i 1979, og jeg har for alle praktiske formål arbeidet for og ved UiO siden den gang. Disse 45 årene ved UiO har gitt meg et mangfoldig liv med en rik samling av opplevelser, relasjoner og perspektiver. Jeg har møtt veldig mange kunnskapsrike mennesker, mange ulike kulturer fra store deler av verden, og jeg har fått servert og diskutert et hav av tanker og idéer, ikke bare på mitt eget fagområde, men i bredden av vitenskapene. For noen år siden ble jeg, av en kollega, oppfordret til å skrive en bok om noe jeg holdt et foredrag om. Jeg tenkte at det var umulig, inntil jeg fikk noen gode tips av mine gode venn Knut Gørvell for omtrent ett år siden - rett før jeg dro til India.
Jeg er fortsatt litt usikker på om det blir bok, men jeg er på vei. Mellom «PÅ VEI» og «FORTSATT PÅ VEI», som er foreløpig titler på første og siste kapittel i boka, trer det frem en historie om undring, læring og utøvelse knyttet til håndtering av endring, særlig inspirert av hva jeg har opplevd og lært ved Universitetet i Oslo.
Mitt 2024 har vært aldeles strålende og jeg gleder meg veldig til 2025!
GOD JUL og GODT NYTT ÅR!
