Bergen sett fra rommet: Bilde tatt av Sentinel-2 satellitten av Bergen by en fin skyfri sommerdag - 18. august 2015. Bilde: Copernicus Sentinel data (2015)

Bergen sett fra rommet: Bilde tatt av Sentinel-2 satellitten av Bergen by en fin skyfri sommerdag - 18. august 2015. Bilde: Copernicus Sentinel data (2015)

Ny tidsalder for satellitt-overvåkning

Bildene fra satellitten Sentinel-2 har så sensasjonelt god oppløsning at den kan brukes til for eksempel å se at skog hugges ned eller til overvåkning av isbreer. Forskere ved Institutt for geofag har hatt tilgang til disse dataene ei stund og er begeistret.

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 11. des. 2015

Den 23. juni i sommer ble det skutt opp en helt ny satellitt av den Europeiske romfartsorganisasjonen (ESA), som et ledd i EU og EASs Copernicus program. Sentinel-2 er en av flere europeiske satellitter, som skal bidra til å overvåke Jorda fra rommet.

Sentinel-2 er en optisk satellitt som skal observere jorda i det synlige og infrarøde spekteret.

Dette gjør den i stand til å overvåke for eksempel om skog hugges ned, og hvordan dette påvirker miljøet rundt. Den kan også "se" om en åker bærer god avling eller ikke. Men den kan også brukes til overvåkning av isbreer.

To fra GEO med i ekspertgruppe

Som ekspertbrukere for ESA har Andreas Max Kääb og Solveig Havstad Winsvold fra Institutt for geofag fått tilgang på bilder fra Sentinel-2, og gjort kvalitetstester på disse før de blir offentlig tilgjengelig i løpet av november.

Dette har også resultert i et bilde av et (nesten) skyfritt Norge satt sammen av satellittscener fra august/september, en mosaikk av satellittdata satt sammen av Winsvold, se bildet under.

Satelittfoto av Norge

Bildene som inngår i denne mosaikken har en oppløsning på 10 m (pikselstørrelse), en hyppighet av bilder og opptaksbredde som er sensasjonell for denne type satellitter.

– Dette kan bety begynnelsen på en ny tidsalder for satellittovervåking i Norge, sier Winsvold.

Winsvold var nylig på et teknisk brukermøte hos ESA i Italia, med flere andre forskere fra andre fagfelt som bruker satellittdata.

Flere og bedre satellittdata over Norge

Den nye satellitten sirkler rundt polene, noe som betyr at den overvåker det samme området og tar oftere bilder av samme sted jo nærmere polene den kommer. I Norge tilsvarer dette et bilde på samme sted hver tredje dag som i forskningsøyemed er "ofte".

Norske forskere og andre kommer til å nyte godt av disse stadige satellittopptakene over landet, spesielt fordi en optisk satellitt ikke observerer gjennom skyer og trenger klarvær for å ta gode satellittbilder.

Sentinel-2 har mange andre unike egenskaper, en av de er den vide opptaksbredden som betyr at hver gang satellitten passerer Norge, sveiper den over landet med en bredde på 290 km.

Neste år vil en tvilling-satellitt (Sentinel-2B) bli skutt opp, og sammen vil disse to gi den beste temporale dekningen av Jorda vi har fått til nå fra lignende satellitter.

Hva vil Sentinel-2 bety?

I tillegg til den høye temporale oppløsningen har satellitten mange av de samme egenskapene som andre tilsvarende satellitter, som for eksempel Landsat-8, og data fra disse satellittene kan kobles sammen.

Sentinel-2 er viktig for forskning og utvikling, men i tillegg vil den stå for mange operasjonelle overvåkningstjenester i Norge som Norsk Romsenter fronter igjennom Copernicus programmet.

For miljøovervåkning i Norge vil tilgang på slike gode satellittdata trolig åpne opp for mange nye muligheter.

Satellitten har allerede funnet sin bane rundt Jorda, og leverer nå fritt tilgjengelige satellittbilder for norske brukere.

Les mer:

Copernicus: Norge i rødt, grønt og blått

Data fra Sentinel

ERC-stipend til Andreas Kääb, Institutt for geofag