Alt ligger til rette for at solceller blir en av våre viktigste energikilder. Men det er bare begynnelsen. Med solceller på tak og vegger, i vinduer og gardiner, og som maling, vil strøm aldri bli det samme igjen.
UiO-forskere er forsiktige optimister etter klimatoppmøtet i Paris. Flere mener klimaforskningen vil spille en nøkkelrolle for å nå målene.
Bildene fra satellitten Sentinel-2 har så sensasjonelt god oppløsning at den kan brukes til for eksempel å se at skog hugges ned eller til overvåkning av isbreer. Forskere ved Institutt for geofag har hatt tilgang til disse dataene ei stund og er begeistret.
Norge er i gjennomsnitt blitt mer enn to grader varmere fra 1979 til 2009. Den største oppvarmingen finner vi om vinteren, med en trend på hele fem grader i januar. Har vi kunnskapen og beredskapen til å møte konsekvensene?
Vil sneglen Gibberulus gibberulus gibbosus tåle varmere vann og høyere CO2-innhold? Svaret er en del av de avanserte klimamodellene.
En familie av mikroalger er kjent for å ta opp CO2 . Forskere har nå funnet ut at ulike varianter av samme art kan reagere ulikt på klimaendringer. Dette betyr at arten i fremtiden kan bli dårligere til å ta opp CO2.
Polene regnes av mange som urørt natur. Likevel finnes spor av vårt forbruk i sjøfugl. Derfor har Norith Eckbo dratt til Sydpolen for å finne ut hvordan miljøgifter og klimaendringer vil påvirke fuglene.
Utstyrt med tung klimakompetanse og nyervervet kunnskap om regional klimamodellering håper professor Frode Stordal og kolleger fra Naturhistorisk museum å bidra til at nedhuggingen av regnskogen stanser. Det haster, mener Stordal.
Lena Tallaksen slapper best av når hun en solrik dag fisker eller ser utover havet fra hytta på en holme utenfor Mandal. Også på jobb handler det meste om vann og vær – men da om ferskvann og klimaendringer.
Solenergi er den fornybare energikilden som har størst potensiale til å løse verdens energiutfordringer. Nå bygger UiO et nytt verdensledende forskningsmiljø på feltet.
Eit kraftig utbrot frå vulkanen Bárðarbunga nord på Island hausten 2014 hadde potensiale til å forstyrra været på nordlige halvkule dersom det hadde funne stad om sommaren, ifølgje nye berekningar publisert i Nature Geoscience. Dette skyldas dei store SO2–utsleppa som påverkar skyene slik at dei reflekterer meir solstråling.
