Etter 30 år med oppfølging av 70 norske innsjøer viser det seg at sur nedbør på 70- og 80-tallet fremdeles påvirker norsk natur.
– Det vi ser nå er langtidseffektene av utslippene. Det er en uventet konsekvens av den vellykkede kampen mot sur nedbør at vannet blir brunere og mer kalkfattig, og dette forsterkes av klimaeffekter forklarer professor Dag Hessen.
Den brune fargen er oppløst organisk materiale. Det er ikke giftig, eller unaturlig, men når det er mye av det påvirker det livet i innsjøer og hav. Det organiske materialet er avrenning fra omkringliggende skog og myr, og da spesielt barskog.
Tar opp mindre kalk
Skogvolumet har økt sterkt i Norge, og også klimaendringer stimulerer skogveksten. At vi får avrenning av organisk materiale er en naturlig prosess, men klimaendringene speeder denne prosessen, forklarer Hessen.
I en ny artikkel skriver forskerne at biomassen i norske skoger har økt med 27 prosent siden 1990.
I tillegg har skogene flyttet seg nordover og tregrensen er på vei oppover.
Mindre sur nedbør har også gitt mindre avrenning av kalsium samtidig som økt skogvekst gjør at plantene tar opp mer kalk fra jorda. På denne måten blir det mindre kalk i innsjøene.
– Vi risikerer å få en benskjør fauna, sier professor Dag Hessen.
Alt liv er avhengig av kalk. Når kalkinnholdet avtar i det allerede svært kalkfattige norske vannet blir det problemer og vi risikerer at liv i ferskvann må slite med ”benskjørhet”.
– Mange arter vokser dårlig dersom det er lite kalk, sier Dag Hessen.
Brunere vann og mindre kalk er altså to helt ulike effekter, men som påvirkes av de samme faktorene.
Brunt vann
Det er lett å se for seg en nydelig innsjø en varm sommerdag. De fleste har badet eller fisket i et slikt vann en eller annen gang.
Når vi tenker tilbake på slike minner tror jeg de fleste ser for seg relativt klart vann, men tenk deg at det er brunt og lite gjennomsiktig. Dette kan bli realiteten på lang sikt, skal vi tro modellene.
– Hva er konsekvensene av brunt vann i innsjøer?
– Brunt vann har dårlig sikt, og det betyr at det blir vanskeligere å se. Arter som er avhengige av synet for å leve får derfor dårligere kår. Det vil for eksempel kunne gjelde fisk. Andre arter er avhengige av lys for fotosyntese slik som alger eller vannplanter, og disse vil også få dårligere kår. Produksjonen i ferskvann blir rett og slett dårligere. Med seg på veien tar humusen med seg kvikksølv, som så løses opp i innsjøene.
Gruppen bak de to ferske studiene som tar for seg disse effektene er for tiden med på å utarbeide bedre slike modeller for å forstå sammenhenger i et større perspektiv.
Biologiske tidsskalaer
NIVA (Norsk institutt for vannforskning) samler data og overvåker tilstanden i norske innsjøer i lang tid. Dette gjør at det finnes tilgjengelige data for å se på trender og utvikling.
I 1995 ble det gjort en stor studie med over 1000 innsjøer. Slike studier er veldig nyttige når man for eksempel ønsker å se på trender over tid.
– Ferskvann er ofte der man kan se endringene først. Vi ser effekter av prosesser som skjer på land i vassdragene lenge før vi ser effektene på land. Derfor er dette en god måte å finne tidlige signaler på endring. forklarer Hessen.
– Vi ser på modeller hvor atmosfæriske prosesser påvirker det som skjer på land og i ferskvann, og så videre ut i kystsonen der brunere vann er gunstig for maneter. Alt henger sammen.
– Er det noe som kan gjøres for å motvirke brunt vann?
– Vi bør først og fremst vite mer om det som foregår og så kanskje være varsomme med skogplanting i områder som ikke har skog fra før.
– Den generelle lærdommen vi kan ta med oss fra denne studien er at en storskala endring slik som forsuring, kan man få utilsiktede langtidseffekter. Vi ser at det er en kobling mellom klima, land og kyst. De tingene som skjer nå er ikke unaturlige, men med et varmere klima kan man si at naturlige prosesser speedes opp.
Nordisk samarbeid
Norge er ikke det eneste landet hvor disse prosessene finner sted. Liknende studier har vært gjort i Nord-Amerika og resten av Skandinavia, og det er tett samarbeid mellom nordiske land på dette feltet. Dette er spesielt interessant fordi boreale skoger lagrer mye karbon.
– Boreale skoger er verdens største karbonlager på land. Mye av karbonet ligger under bakken, og noe av dette karbonet følger elvene ut til kysten. For eksempel ser vi mye organisk karbon i polhavet som kommer fra Russland. Med økt opptining av permafrost vil mer organisk karbon, men også næringsstoffer tilføres Polhavet.
Vitenskapelige artikler:
Hessen, D. O., Andersen, T., Tominaga, K. and Finstad, A. G. (2016), When soft waters becomes softer; drivers of critically low levels of Ca in Norwegian lakes. Limnol. Oceanogr.. doi:10.1002/lno.10394
Finstad, A. G. et al. From greening to browning: Catchment vegetation development and reduced S-deposition promote organic carbon load on decadal time scales in Nordic lakes. Sci. Rep. 6, 31944; doi: 10.1038/srep31944 (2016)
