2016

Matematikere har funnet svaret på hvorfor Kiel-fergen og andre store cruiseskip skaper en meterhøy bølge langs land.

Regn og mildvær den siste tiden har utløst massevis av ras på Svalbard, viser rykende ferske satellittbilder UIO-forskere har fått tilgang til og prosessert.

Oljesøl i Arktis kan være katastrofalt. Bølgeforskere lager nå en matematisk modell som kan beregne hvordan bølger og dønninger i havet presser oljesøl inn under den arktiske isen.

Det produseres om lag 8000 tonn mikroplast i Norge hvert år, og mye havner i havet. Et stort europeisk forskningsprosjekt som skal undersøke hvilke effekter mikroplast har på livet på havbunnen.

For 56 millioner år siden endret klimaet på jorden seg raskt og temperaturen økte minst 5 grader

Brunt vann og benskjøre dyr. Nå må vi betale for utslippene på 70- og 80-tallet.

Hun er en prisvinnende forsker innen plantegeologi, bestselger-forfatter og kåret av Time Magazine til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Nå skal Anne Hope Jahren bygge opp en ny lab ved UiO.

Bakterier og andre mikroorganismer kan hjelpe oss med å bremse de globale klimaendringene, sier forskerne Unni Vik og Kjetill S. Jakobsen. De foreslår blant annet at bakteriene kan jobbe på havbunnen over CO₂-deponier og gi beskjed hvis det oppstår en lekkasje.

Det kan føre til en revolusjon innen forskning på immunforsvaret også for andre arter – herunder mennesket.

”Hugg hodet av ham!” er kanskje det mest kjente sitatet fra Den Røde Dronningen fra Alice i eventyrland. Det nest mest kjente sitatet beskriver en viktig hypotese i evolusjonsbiologien.

Å kjønnsbestemme torsk genetisk kan gjøre oppdrettsnæringen mer lønnsom. Hittil har ikke dette vært mulig. 

Det er ganske vanlig å tenke på bakterier som grupper av enkeltceller som «svømmer» rundt for seg selv, men bakteriene er mer avanserte enn som så. Mange bakterier danner nemlig avanserte samfunn, som blant annet gjør det vanskelig å ta knekken på skadelige bakterier med antibiotika.

Stadig flere smittes av Borrelia-bakterien gjennom flått. Hjortedyr har fått mye skylda for dette, men forskning viser at det ikke er så enkelt. Og trolig spiller klimaendringene en rolle.

Solceller i verdensrommet som kopierer seg selv. Denne høytflyvende ideen kommer fra den amerikanske skoleeleven Justin Lewis-Weber, som mener det vil løse verdens energi og klimautfordringer. Nå håper han å få Tesla-günder Elon Musk med på laget, skriver UiO-student Amalie Berg.

Økt rasfare og utslipp av klimagasser er blant konsekvensene av at permafrosten forsvinner. Men hvor i fjellandet Norge vil vi være mest utsatt? Nå har UiO-forskere laget et kart over permafrosten i Norge, som gir bedre oversikt.

Kan et nabolag eller en hel by dele på energien fra de lokale solcelleanleggene? Ja, mener UiO-forsker Geir Horn som selv er deltaker i slike EU-prosjekter i Tyskland og Italia.

Sunniva Siem har sammen med sine forskerkompanjonger kapret ideprisen! De har utviklet en mer effektiv og miljøvennlig måte å produsere astat, verden sjeldneste grunnstoff. Astat har nemlig egenskaper som kan gjøre stoffet til et viktig våpen i fremtidig kreftbehandling.

Nye batterier kan endre alt i utviklingen av miljøvennlig energi. Sabrina Sartori mener vi står foran energioppbevaringens gullalder og at batterier kan snu opp-ned på energimarkedet og føre til at vind- og solkraft overtar hegemoniet til fossile kilder.

Det finnes mye vi ikke vet om vårt eget DNA, for eksempel spørsmålet om hva mikrosatellittene gjør og hvordan de påvirker oss? UiO-forskere sammenligner torsk og blomster for å finne svar.

UKENS FORSKER: De beste øyeblikkene er når du innser noe du selv ikke har forstått, og som kanskje ingen andre har forstått, sier Nils Chr. Stenseth, som nettopp er tatt opp som medlem av The National Academy of Sciences.

UKENS FORSKER: Fysiker Anne Bergsaker håper å bidra til å redde verden gjennom å finne ut hvordan man kan lagre CO2 i kritt under bakken.

UKENS FORSKER: Trond H. Torsvik blir i dag tildelt Arthur Holmes Medal & Honorary Membership på en konferanse i regi av European Geosciences Union i Wien.

Året er 1988. Entusiastiske forskere har vulkanshow i en søvnig fransk landsby. En ti år gammel gutt blir hekta. I dag drømmer Olivier Galland om å løse det store mysteriet om magmaens indre liv under jordoverflaten.

Hyserogn og -larver er mer sårbare for oljeforurensning enn vi tidligere har visst, forteller forskeren Elin Sørhus. Samtidig er hysas viktigste gyteområde i og omkring Lofoten, i områdene hvor det også planlegges oljeutvinning.

Tidsskriftet Nature Climate Change publiserte 24. februar en artikkel som beskriver en ny metode for å beregne de samfunnsøkonomiske ringvirkningene av klimaendringer. Artikkelen er skrevet med bidrag fra forskere i GreenMAR-prosjektet, som ledes av Nils Chr. Stenseth og Anne Maria Eikeset ved CEES.