– Kjernekraft gir enormt mye strøm på et lite område, sier leder av utvalget for kjernekraft i Norge, Kristin Halvorsen, som innledet på et seminar om kjernekraft og kompetanse på Universitetet i Oslo 16. april.
Hun forteller at utvalgsmedlemmene lot seg begeistre på besøk ved Olkiluoto-anlegget i Finland. Reaktorene her produserer stille og fredelig 18 prosent av landets kraft.
For å komme innenfor er det strenge regler, du må kle av deg til undertøyet og skifte til hvite drakter, gå med dosimeter som måler eventuell stråling du blir utsatt for og vaktene er bevæpnet.
– Det illustrerer noen av ulempene med kjernekraft. Det er strenge krav til sikkerhet og omfattende systemer som må være på plass, sier hun.
Halvorsen understreker at vi har kjernekraftekspertise på internasjonalt toppnivå i dag, på UiO, NMBU og Institutt for energiteknikk.
– Men vi mangler kompetanse på mange nivåer. Betongstøp for kjernekraftverk har andre krav enn annen støping, eksemplifiserer hun.
Utvalget anbefaler derfor et nasjonalt kompetanseprosjekt for å muliggjøre en raskere introduksjon av kjernekraft dersom det blir aktuelt senere.
Kjernekraftutvalet leverte nylig fra seg NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger.
– Det var på tide med en kunnskapsoppdatering om kjernekraft i Norge, 48 år etter forrige, tilsvarende rapport, sier Halvorsen.
En av anbefalingene til utvalget er å holde denne kunnskapen jevnlig ved like.
– Kompetanseprosjekt? God idé, sier Sunniva Siem, professor i kjernefysikk ved UiO og leder for Norsk nukleært forskningssenter.
Hun går i rette med en kommentar som falt i NRKs Debatten 9. april, om at vi i Norge “ikke har kompetanse.”
– Jeg mener vi tvert om har ekspertise på svært mange områder, sier hun.
Nukleærsenteret hun leder ble etablert for å dekke etterspurt kompetanse innen farmasøytisk industri og for dekommisjonering av de norske forskningsreaktorene.
– Det høres kanskje veldig forskjellig ut, men bygger på den samme grunnleggende kunnskapen, sier Siem.
Hun forteller at bachelorprogrammet i Kjernefysikk og nukleærteknologi har høye søkertall - 70-80 søkere kniver hvert år om de 20 plassene, 600 har programmet på sin liste.
– Så interessen for fagfeltet finnes der. Vi er klare til å skalere opp dersom det skulle bli aktuelt. Men vi bør kartlegge hva vi trenger, sier hun.
Se opptak fra seminaret, hvor også eksperter fra Institutt for energiteknikk, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Meteorologisk institutt, i tillegg til ordfører i Halden, deltok:
