Det er bedre for helsa å være aktiv og litt overvektig – "fit and fat" – enn å være stillesittende og slank. Hvorfor er det slik? Forskere ved Farmasøytisk institutt fronter nå en bred allianse som vil utvikle bedre behandlinger mot "parhestene" overvekt og diabetes, som er store og voksende folkesykdommer.
– Vi vil rett og slett ikke klare å nå bærekraftsmålene hvis ikke alle mennesker får fri tilgang til digital informasjon, sier teknologiprofessor Josef Noll.
Fornybar energi kommer for fullt, forteller Vebjørn Bakken. I USA investerer til og med konservative republikanske stater tungt fordi fornybart lønner seg, og i Oslo-regionen popper det stadig opp bedrifter som utvikler nye ideer.
Tenk deg at bussselskapet legger merke til at du er på vei hjem og gir beskjed til energiselskapet om at de kan skru opp varmen i stua. – Vi har mange slike eksempler på hva man kan oppnå med datadeling på tvers av sektorer, sier forskerne Geir Horn og Frank Eliassen.
UiO-student Emma Wistrøm skal finne ut om xenon-isotopen Xe-129m kan gjøre nytte for seg som diagnoseverktøy.
Visste du at vi har nordlys om dagen også? En forskningsrakett skal gjøre målinger inne i nordlyset som ligger over Svalbard på dagtid.
Forskerne ved Hylleraas-senteret i Oslo og Tromsø jakter på kjemiens hellige gral: De vil bruke datamaskiner til å beregne hvordan kjemiske bindinger brytes og lages. Det kan nemlig gi oss en rekke nye kjemiske stoffer med egenskaper vi bare kan drømme om i dag.
– Vi har ledd og vi har grått, men viktigst av alt er at vi har jobbet sammen som et team og lært mye av prosessen, sier de sju biologistudentene.
De første kliniske forsøkene håper forskerne å gjennomføre ved Norges nye protonsenter, som skal stå klart i 2023.
UiO-studenter har fått hjelp av verdens tøffeste bakterie når de prøver å lage billig supplement til dagens solceller.
Samarbeid og støtte er nøkkelen, sier forsker. Men understreker også at ikke alle trenger å være innovative hele tiden.
Vi må satse på teknologiutvikling innen de store og viktige områdene som karbonfangst og -lagring istedenfor de koselige tingene som ikke betyr så mye i den store sammenhengen. Da kan Norge bidra vesentlig til å redde det globale klimaet, mener forskerne Sabrina Sartori, Emil H. Jensen og Truls Norby.
Algoritmen nesten ingen ikke-matematikere har hørt om, men som brukes til veldig mye forskjellig, fyller 40 år i disse dager. Bildesign, flydesign, arkitektur, turbinproduksjon, animasjoner, karttegning, de glatte bokstavene du ser på akkurat nå: Oslo-algoritmen la grunnlaget for alt dette.
Forskningsdagene er høstens flotteste fest for alle som vil gi hjernen litt å bryne seg på.
Vaffeljernet feirer 150 år. Hva er det egentlig som skjer når vi lager vaffelrøre og etterpå steker den i vaffeljernet?
Oppmerksomhet og nysgjerrighet er avgjørende egenskaper for å ha flaks. Dette kan man trene opp, og det gjør kanskje at tilfeldigheter ikke bare er tilfeldigheter.
– Hvis politikerne og helsebyråkratene hadde spurt oss hver gang de satte i gang nye tiltak, kunne Helse-Norge ha spart mye penger, sier helseforsker Hilde Lurås.
– Hvis folk spør meg, sier jeg at det er livsvitenskap hvis det har med helse, miljø og bærekraft å gjøre, sier Carl Henrik Gørbitz. Han er leder for Universitetet i Oslos største faglige satsing noensinne, på nettopp livsvitenskap.
Prisvinneren anvender svært enkle prinsipper som integrerer fysikk og medisin på en innovativ måte, er begrunnelsen når professor Ørjan G. Martinsen får UiOs innovasjonspris 2019.
Magnetiske skjermer er kanskje ikke så praktiske i seg selv. Men teknologien bak kan kanskje brukes i verdensrommet.
Ser den kunstige intelligensen «sykkel» eller «grønn strek» i dette bildet? Det er faktisk ikke godt å si.
Forskere håper det kan gi bedre behandling.
Hvis de siste testene går etter planen, kan neste skritt være et kjempestort anlegg for CO2-fangst ved avfallsmottaket på Klemetsrud i Oslo. Dermed kan søpla der brennes nesten uten CO2-utslipp.
– Alle som går eller sykler, kan bruke veien uten å betale. Slik bør det også være på internett, sier UiO-profesor Josef Noll. Med Basic Internet har han funnet løsningen på fri digital tilgang til livsviktig informasjon i alle verdenshjørner.
