EU har ambisjoner om å få mer ut av forskningen. Samtidig vil de bli sikre selvråderett, bedre konkurransekraft og beredskap. Derfor har Den Europeiske kommisjonen utnevnt en vitenskapelig rådgivningsgruppe. Gruppen baserer rådene sine på en rapport skrevet av en rekke eksperter innen avanserte materialer i Europa.
– Tirsdag 21. april ble rådene overrakt kommisjonæren som er ansvarlig for nye bedrifter, forskning og innovasjon i Brussel, forteller Sabrina Sartori som har vært med å skrive hovedrapporten.
Sartori er professor i fysikk, med spesialisering i materialvitenskap og energisystemer, ved Universitetet i Oslo.
Slik er avanserte materialer definert:
Rapporten handler i hovedsak om avanserte materialer. Det er superledere, biomaterialer slik som enkelte typer medisiner, materialer som kan lagre eller distribuere energi mer effektivt, eller materialer som er laget for å virke bedre i spesifikke funksjoner. Disse materialene er viktige for EUs selvråderett, konkurransekraft og motstandskraft.
– Europa møter flere hindringer når vi skal være konkurransedyktige på den globale scenen, sier Sartori.
For eksempel importerer Europa det meste av de kritiske råmaterialene. Gruvedrift og resirkulering er underutviklet på hjemmebane. Europa sliter med fragmentering av nasjonale strategier, komplekse rettningslinjer og reguleringer mellom medlemsland. Regionale forskjeller i forsknings- og utviklings økosystemer og utilstrekkelig koordinering på tvers av landegrensene kan også påvirke EUs beredskap.
– Hvis vi ikke blir flinkere til å gå fra forskning til industri, kan vi risikere at andre får glede av kunnskapen som er produsert hos oss, legger Sartori til.
Hun mener forskning på avanserte materialer kan være en tilrettelegger for Europeisk konkurransekraft. Gitt at det blir skapt forsknings- og innovasjonsøkosystemer og prosesser med dedikerte plattformer for hurtig testing, godkjenning og industrialisering innen nye materialer og ideer.
Mer om rapporten kan leses her: (link til engelske EU-sider).
Hennes råd gjenspeiles også i planen på seks punkter som ekspertgruppen har kommet fram til. Her er rådene de mener at EU bør fokusere på:
1: Sikkerhet og bærekraft må være et utgangspunkt:
Rådet ønsker å bruke progressive kriterier og standarder jo nærmere et produkt kommer markedet.
2: Sirkulær økonomi og materialsubstituering: Den geopolitiske situasjonen og usikre forsyningskjeder gjør at EU trenger flere sirkulære systemer som maksimerer gjenbruk.
3: Digitalisering og rettferdige data: EU bør utvikle og regulere felles dataspråk, bruke FAIR-prinsippene (gjenfinnbare, tilgjengelige, interopererbare og gjenbrukbare) dataprinsipper i all forskning og bruke KI til å forene databaser som kan gagne eksisterene litteratur.
4: Standarder som tilretteleggere: Europas styrke i standarder og regulering kan bli en konkurransefordel, gitt at standardene er laget for å tilrettelegge, snarere enn å hindre innovasjon. Klare, bredt gjennomførbare standarder kan redusere tiden det tar før et produkt når markedet, som igjen kan bygge investorenes tillit.
5: Koordinerte økosystemer: Å transformere vitenskapelige fordeler til markedsklare produkter krever å bygge bro over gapet mellom forskning og industriell produksjon. EU må styrke sammenhengen mellom oppdagelse, scale-up og produksjon, og gi støtte til små og mellomstore bedrifter og harmonisere reguleringstillatelser over kontinentet.
6: Støtte grunnforskning: Investeringer må utvides til å inkludere utdannings «pipeline» og ta høyde for kompetansemangel. Å investere i grunnforskning er viktig. Grunnforskning krever langsiktig, forutsigbar finansiering uten forventning om rask avkastning.
