Universiteter er stengt, forskere kan ikke reise, eksperimenter må avsluttes mens andre ikke settes i gang i det hele tatt. Vi har tidligere skrevet om at også forsøksdyr, planter og lab-utstyr trenger koronatiltak.
Forskning.no har spurt norske forskere om hvordan koronakrisen påvirker forskningen deres. To av dem er fysiker Kyrre Næss Sjøbæk (til høyre på bildet over) og biokjemiker Fahri Saatcioglu fra Universitetet i Oslo.
– Vårt forskningsarbeid er blitt kraftig rammet av koronapandemien, sier Saatcioglu til Forskning.no.
Saatcioglu er professor Institutt for biovitenskap og undersøker blant annet hvordan mannlige kjønnshormoner påvirker risikoen for å bli rammet av prostatakreft.
– Vi driver med langvarige og kostbare eksperimenter som vi nå ser at stopper opp. Alle her opplever dette som ødeleggende, sier han til Forskning.no.
Her kan du lese mer om Saatcioglus forskning:
Norske forskere har funnet behandling mot prostatakreft med svært god effekt
Slik reduserer du risikoen for prostatakreft
Kyrre Ness Sjøbæk er forsker ved Fysisk institutt og jobber med teknologi som sørger for at flest mulig partikler skal treffe hverandre i tunnelene under Cern, forskningsinstituttet på grensen mellom Sveits og Frankrike.
– Jeg skulle ha reist ned dit den uka for å ha deltatt på en konferanse, men den ble avlyst. Vi skal egentlig sette i gang ett eksperiment i slutten mai, men vi er nesten sikre på at det ikke blir noe av, sier Sjøbæk til Forskning.no
Forskningen gjør nytte for seg langt utenfor partikkelfysikken, blant annet i kreftbehandling.
Her kan du lese intervju med Kyrre Ness Sjøbæk:
Jobben hans er å lage flest mulig kollisjoner i Cern
Du kan lese mer om hvordan koronakrisen påvirker Sjøkbæk, Saatcioglu og andre norske forskere hos Forskning.no: Slik rammer koronaviruset forskningen
