2021

De elektriske signalene i hjernen kan måles på utsiden, men det er vanskelig å tolke dem. Det vil Solveig Næss gjøre noe med.

Forsøk med grisehud gir ny innsikt i hvordan vi oppfatter smerte.

En hodeskalle er et synlig bevis på død. Men det er få ting som forteller forskerne så mye om menneskers og dyrs liv og utvikling som skjelettet.

Å forstå ingredienslisten i kosmetikk krever kjemiutdanning. Alexander Sandtorv hjelper influensere å kode innholdet i produktene de reklamerer for.

Klimaministeren må bli en sterk stemme inn i regjeringen, og ha tyngde til å påvirke de med ansvar for olje og økonomi, mener forskere ved UiO.

Maskinlæring og DNA-gjenkjenning kan brukes til pollenvarsling for allergikere, og til å overvåke invaderende arter.

Det tok lang tid før vi forstod at bakteriene ikke bare var sykdomsfremkallende. Kan virus også ha positive sider?

Bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen. Hvordan undervise en klimastreikende generasjon?

Nye matematiske modeller anslår at COVID-19 vil bli en barnesykdom som i stor grad rammer yngre barn.

A new modeling result suggests that COVID-19 will turn into a childhood disease mostly affecting younger children.

For å skjønne hvordan lydbølger bryter ned giftige stoffer i vann, må Sverre Løyland følge atomene og elektronene i den kjemiske reaksjonen.

Forskere på kunstig intelligens finner inspirasjon hos hjerneforskerne.

Selv om alle mennesker er blitt født, er det mye vi ikke vet om kvinnehelse og graviditet. Hør podkasten Universitetsplassen.

Slektskap mellom dyrkede og ville planter spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å sikre norsk matproduksjon mot sykdommer og klimaendringer.

De dreper bakterier i kroniske sår med harmløse stoffer. Gevinsten er stor: Produktene gir trolig ikke resistens og belaster ikke miljøet.

Eller foregår det fortsatt endringer i menneskeslekten?

Tverrfaglig skaperverksted skal motivere nysgjerrige og teknologiinteresserte studenter til forskning og innovasjon innen livsvitenskap.