""

Postdoktor Thomas Combriat er en av veilederne på LagLivLab. Han bruker også laben i egen forskning i diabetesprosjektet ABINO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Nyåpnet lab inviterer studenter til å forske på liv

Tverrfaglig skaperverksted skal motivere nysgjerrige og teknologiinteresserte studenter til forskning og innovasjon innen livsvitenskap.

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 27. jan. 2021

LagLivLab gjør lokaler, avansert utstyr og støtteapparat og veiledning tilgjengelig for studenter som har lyst til å jobbe med egne prosjekter eller oppgaver i oppdrag fra forskningsprosjekter innen livsvitenskap.

Fakta

LagLivLab

LagLivLab er et verksted med avansert utstyr for å bygge lab-brikker – "lab-on-a-chip" – og et laboratorium for å studere cellebiologi på disse brikkene, med integrerte elektroniske og optiske målesystemer. LagLivLab er også et støtteapparat, veiledning og selvorganiserte prosjekter.

Skaperverkstedet er et samarbeid mellom Hybrid Technology Lab, et senter for fremragende forskning ved Medisinsk fakultet, og Fysisk institutt. De får finansiell støtte fra UiO: Livsvitenskap.

LagLivLab åpner for studenter ved medisin og realfag i 1.-3. år fra februar i år.

— Vi ønsker å gi medisin- og realfagsstudenter, også tidlig i studieløpet, mulighet til å utforske og eksperimentere i skjæringsfeltet mellom livsvitenskap, fysikk og teknologi, sier Dag Dysthe, som er fysikkprofessor og initiativtaker sammen med medisinprofessor Stefan Krauss og elektronikkprofessor Ørjan G. Martinsen.

De ønsker studentene velkommen inn i forskningen fordi de tror det gir studentene erfaring og motivasjon og et godt grunnlag for videre jobbing med innovasjon og tverrfaglige prosjekter.

Inspirert av skaperverksteder

På verkstedet LagLivLab finnes det utstyr for å lage spesialdesignede lab-brikker (“lab-on-a-chip”) og å kunne gjøre eksperimenter med celler på brikkene.

Inspirasjonen har de hentet fra skaperverksteder, hvor alle med ideer og skapertrang får tilgang til utstyr og kan lage hva de vil.

— Eksperimenter med levende celler krever litt andre etiske betraktninger, og celledyrking og utstyret vi gjør tilgjengelig krever litt mer opplæring enn på vanlige skaperverksteder, så vi må ha litt bedre kontroll her, sier Dysthe.

Kort vei til forskningsfronten

Dag K. Dysthe med en spesiallaget brikke for celleforskning. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Forskerne bak LagLivLab forteller at det gjerne tar flere år før studentene har lært nok til å forstå forskningslitteraturen i sin fagdisiplin. Forskningsfronten er mye nærmere i de tverrfaglige grenselandene mellom elektronikk og medisin, eller fysikk og biologi.

— Der fagene møtes, er det flere åpne spørsmål som mer krever vilje til å lære prinsipper fra andre fagfelt enn evne til å mestre intrikate detaljer i et tradisjonelt fagfelt, forklarer Dysthe.

Erfaringer fra andre tverrfaglige studentprosjekter har også vist at de med best resultater er de som knyttes til et allerede eksisterende og vellykkede forskningssamarbeid.

Diabetesforskning med stamceller

Fagmiljøene bak LagLivLab har erfaring fra mange slike samarbeid. Ett av prosjektene som bruker laboratorieutstyret til eksperimenter med celler, er ABINO, hvor forskerne studerer hvordan de kan påvirke stamceller til å bli effektive insulinproduserende celler.

Lykkes de, kan det være svært godt nytt for diabetespasienter i framtida. Insulincellene kan i beste fall transplanteres i pasienten og dermed kurere pasienten for diabetes. Uansett er prosjektet viktig i diabetesforskning.

Første prosjekt: Dyrke celler i lab-brikker

LagLivLab startes opp med et forskningsprosjekt initiert av Fysisk institutt og Senter for hybridteknologi, som forsker på organ-on-a-chip-teknologi. Medisin- og realfagsstudenter inviteres til å være med og dyrke etablerte cellelinjer på lab-brikker.

Når en dyrker celler i laboratoriet, er det vanlig å skifte ut mediet de vokser i med bestemte tidsintervall og fjerne en del av cellene, så de ikke blir for mange.

Forskerne ønsker i første omgang å undersøke om det går an å tilføre nytt medium kontinuerlig og bruke ultralyd til å fjerne noen av cellene innimellom. Dessuten vil de finne ut om en kan bruke bioimpedans eller linseløse kameraer og kunstig intelligens til overvåking av cellene.

I neste omgang kan det være aktuelt å dyrke pluripotente stamceller på lab-brikker. Dette er celler som har potensial til å utvikle seg til alle typer celler i kroppen. Da kan cellekulturene overvåkes mens cellene utvikles til lever-, nerve- og muskelceller.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Emneord: Fysikk, Kortnytt