Statistikeren som vil forstå verden

– Det skjer en revolusjon i mitt fagområde akkurat nå, sier Ingrid Glad ettertenksomt.

Statistikkprofessoren påpeker at verden blir mer og mer kompleks og datamengdene blir større og større.

– Det kreves stadig nye og mer avanserte statistiske metoder. De må vi utvikle, sier Glad som har jobbet med dette fagfeltet i over 20 år.

Hun ser at faget blir et stadig viktigere verktøy for å forstå og analysere problemstillinger på en rekke områder.

Det dreier seg om alt fra å analysere bruk av sosiale medier og skreddersy kreftbehandling til å oppdage finanssvindel og finne ut hvordan lakselus sprer seg.

Oppvekst på «Idioten»

Oslo-jenta vokste opp på «Idioten», som er en haug mellom Adamstuen og St. Hanshaugen.

Lite visste hun den gang om at hennes yrkeskarriere skulle tilbringes bare noen steinkast unna – og at hun selv skulle flytte tilbake til området som voksen etter en runde rundt om i verden.

– Hvordan var du som barn?

– Jeg hadde mange lekekamerater og vi var ute det meste av tiden. Men jeg var ikke blant dem som klatret høyest i trærne. Jeg var mer den tenksomme, flinke piken. Jeg kunne lese og regne før jeg begynte på skolen og jeg fikk lov å klippe, lime og sy i timene for ikke å kjede meg.

Realfag som undomsopprør

Hva hun skulle bli ante hun ikke. Det meste var gøy på skolen. Men på videregående valgte hun naturfaglinjen.

– Alle de skoleflinke gikk på naturfaglinjen, smiler hun.

Glad kler etternavnet sitt godt – hun ler og smiler ofte.

– Var det noe i oppveksten som inspirerte deg til å velge realfag?

– Nei, hehe, jeg var helt alene om det. Det var nærmest et ungdomsopprør. I min fars familie er alle filologer - en språkmektig familie hvor det snakkes tysk, fransk, russisk, kinesisk og endog koreansk. Det var mer ros å få når jeg kom hjem med en fin norskstil enn en sekser i matte. Men moren min heiet i smug!

Vraket fysikk for keramikk

I tredje klasse på videregående droppet hun fysikken og tok keramikk i stedet. Hun ble også revysjef for Fagerborg-revyen Norge i grått, grått og grått i 1984.

– Jeg gjorde det jeg hadde lyst til, selv om jeg også funderte på hva jeg ville bli. Det er en myte at alle matematikere har kjent et kall siden barndommen! Jeg tenkte på så forskjellige studier som meteorologi, filologi, litteraturstudier og arkeologi.

Men tilfeldighetene rådde.

– Storebroren til en venninne gikk på NTH (nå NTNU) og skrøt veldig av det. Da tenkte jeg at jeg kanskje skulle bli sivilingeniør. Jeg hadde også fått for meg at jeg var interessert i bølger på havet og bølgekraft.

Det var da hun tok fysikken på videregående som privatist at hun ble virkelig begeistret for faget. Hun søkte og kom inn på Teknisk fysikk ved NTH, hvor hun etter hvert fordypet seg i matematikk.  

Å regne på virkeligheten

Så ble det doktorgrad i statistikk. Ikke minst var det samfunnsnytten i statistikkfaget som trigget ungjenta.

– Jeg liker at vi jobber med data fra det virkelige liv. Den er rett og slett et verktøy for å forstå verden.

De senere årene har det for hennes del handlet mest om biostatistikk. Hun leder en gruppe som jobber med dette.

I dag deltar hun i den tverrfaglige toppforskningsgruppen CELS gjennom en stipendiat som utvikler grafisk representasjon av variasjoner i genomer. Hun er også med i Pharmatox som en ressursperson innen genomikk,

Statistikk på liv og død

Glads forskning handler blant annet om å analysere genomet vårt, som genererer en gigantisk mengde data.  

– Denne kunnskapen kan blant annet være viktig for å skreddersy kreftbehandling til den enkelte. Vi har alle unike DNA-strukturer og reagerer ulikt på behandling av sykdommer.

Dette er også et av feltene som Big Insight skal drive med. Big Insight er et nytt SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon) med en mengde partnere fra både industri og offentlig sektor.

Andre viktige områder for senteret er overvåkning av fartøy basert på store mengder sensor-data, og også å avdekke svindel i finanstransaksjoner. Statistiske modeller og metoder brukes til å kjenne igjen mønstre på transaksjoner for å avsløre hvitvasking og skattejuks.

– Mange av de samme statistiske metodene kan brukes på svært ulike felt. Samtidig må vi utvikle nye metoder, sier Glad.

Italiensk matematikk-romanse

Big Insigt ledes av Arnoldo Frigessi fra Medisinsk fakultet.

Frigessi er matematiker og også Glads ektemann. De møttes mens hun var doktorgradsstipendiat. Siden ble hun med ham til hans hjemland Italia hvor hun jobbet et par år som postdoktor. Men så dumpet det inn et tilbud om fast stilling ved UiO.

– Slike jobber vokser ikke på trær, så jeg måtte gripe sjansen da den kom. Det ordnet seg med jobb til Arnoldo også, så da var det bare å flytte tilbake til Norge. Svigermor var ikke blid, men det har gått seg til, ler hun.

– Hvordan er det å jobbe sammen med ektemannen, blir dere ikke lei hverandre?

– Nei, det går fint. Vi jobber ikke SÅ mye direkte sammen, og det kan være en fordel at vi jobber med samme felt og har felles interesser. Noen ganger kan det imidlertid være upraktisk når vi ikke kan reise på samme konferanser da en må være hjemme med barna.

Paret har to barn, Ada (13) og Simon (16).

– Er datteren oppkalt etter Ada Lovelace, verdens første programmerer?

– Nei, det er hun ikke – det er andre årsaker til det navnevalget. Vi vurderte faktisk å kalle Simon for Abel, etter Niels Henrik Abel. Men vi tenkte det ble litt vel mye matematikk i familien, smiler Glad.

Brevet fra Forskningsrådet

Kvinneunderskuddet i faget har fulgt henne hele veien fra studiedagene hvor de var 2 jenter og over 20 gutter på kullet. Også på Matematisk institutt er hun en av få. Men det begynner å hjelpe. Blant de fast ansatte er det nå fire kvinnelige professorer og to amanuenser. Det har aldri vært så mange.

– Hvordan var det å være en av få jenter?

– Det har vært helt greit. Men det er klart, det var ikke så mange rollemodeller, ingen man kunne se opp til og tenke at slik vil jeg bli.

Det var prosjektet «Jenter i matematikk» som inspirerte henne til å bli forsker.

– Jeg fikk et brev i posten fra Forskningsrådet om at jeg hadde fått et stipend til å jobbe med diplomoppgaven min. Jeg ble så glad for at noen ville satse på meg. Det ga meg selvtillit og det dyttet jeg trengte for å våge og si at jeg ville bli forsker, sier Glad.

Potetskrelling og skaut

– Har du gjort noe sprøtt eller spesielt?

– Tja, det er kanskje ikke så mange som vet at jeg har jobbet til sjøs. Etter videregående reiste en venninne og jeg på tur til Sørøst-Asia med et lasteskip fra Gøteborg til Singapore, gjennom Suez-kanalen. Vi fikk gratis tur mot at vi jobbet som potetskrellere.

Jentene ble innlemmet i mannskapet, og hadde en fantastisk, men røff opplevelse. De fikk fri når skipet lå i havn, og besøkte alle kjente havnekneiper på veien sammen med sjømennene. Men da båten ankom Jeddah i Saudi-Arabia ble de beordret til å holde seg om bord.

– Vi måtte ta på oss skaut og holde oss inne, men vi snek oss ut på dekk og bivånet lasting av levende sauer i stekende hete. Selv om vi hadde lånt kjeledresser av matrosene, så havnearbeiderne at vi var kvinner og det ble et voldsomt oppstyr. Den gang, for 30 år siden, syns vi det var kjemperart, men i ettertid skjønner jeg at vi ikke hadde forstått så mye av verden ennå.

Inspirasjon fra kunst

– Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva skulle det vært?

– Jeg er veldig glad i faget mitt. Men jeg hadde ikke hatt noe imot å bli forfatter eller et annet kunstnerisk yrke, sier Glad som de siste årene har hatt stor glede av pianotimer sammen med datteren.

– Ada gikk lei etter ei stund, men jeg hadde lyst til å fortsette, sier Glad som også liker god litteratur.

– Jeg leser aldri krim, men er ellers ganske altetende. Akkurat nå holder jeg på med «Krigen har intet kvinnelig ansikt» av den ferske Nobelprisvinneren i litteratur, Svetlana Aleksijevitsj. Det er også litt fordi min far har oversatt boken til norsk.

– Får du bruk for dine kreative og kunstneriske evner og interesser i jobben?

– Ja, absolutt. Statistikk handler om å finne nye sammenhenger og andre måter å løse et problem på. Man må tenke nytt og alternativt. Der kan vi hente mye inspirasjon fra kunst og kreative fag.