En forskergruppe ved Universitetet i Oslos Institutt for biovitenskap har studert pestbakterien Yersinia pestis i en årrekke.
De har lagt fram mye ny kunnskap om hvorfor bakterien i perioder forårsaker store sykdomsutbrudd – pandemier – som har tatt livet av mange millioner mennesker.
Fredag 23. og lørdag 24. september 2016 kunne du møte dem på Forskningstorget i Oslo, hvor de fortalte om pestbakterien og inviterte til å bli med på en uhøytidelig kunnskapskonkurranse.
Halvparten av befolkningen døde
I Norge kjenner vi pestbakterien best gjennom historiene om Svartedauden, som rammet Europa i perioden 1347–1351 og er en av de verste pandemiene i historien.
Kanskje så mye som halvparten av befolkningen i Norge døde, og 60 prosent av befolkningen i Europa. Det tok flere generasjoner før folketallet i Norge og Europa tok seg opp igjen.
– Pest-pandemiene forårsakes av en bakterie med det latinske navnet Yersinia pestis. Bakterien lever i beste velgående den dag i dag, blant annet i gnagere i landene i Sentral-Asia og Kina.
Det forteller stipendiaten Pernille Nilsson fra forskergruppa CEES (Senter for økologisk og evolusjonær syntese).
– Den samme bakterien kan forårsake både byllepest og lungepest. Pestbakterien tar fortsatt livet av anslagsvis noen hundre mennesker hvert år, men det er heldigvis over 100 år siden det siste virkelig store utbruddet.
– Det er også forholdsvis lett å ta knekken på bakterien med antibiotika, så pest er ikke noen trussel mot oss som bor i Norge i dag. Men det er likevel viktig å studere pestbakterien, fordi disse studiene lærer oss mer om hvordan smittsomme sykdommer kan spre seg, forteller postdoktor Jo Skeie Hermansen ved CEES.
Forskerne ved CEES har blant annet undret på hvorfor bakterien forårsaker enorme pandemier med ujevne mellomrom, mens den til andre tider holder seg i ro i det forskerne kaller reservoarer.
Den siste store oppdagelsen fra forskergruppa er at oppblomstringen av pest i Europa under Svartedauden var knyttet til klimaendringer i Sentral-Asia, men med en forsinkelse på ca. 10-15 år.
– Våre funn viser at pandemiene i Europa alle har hatt sitt opphav hos blant annet ørkenrotter i Kina og Kazakhstan, sa CEES-lederen professor Nils Christian Stenseth til Uniforum i 2015.
I perioder med gunstig klima har bestanden av gnagere i disse områdene økt kraftig, men før eller senere bryter gnagerbestanden sammen – og da begynner loppene å lete etter andre dyr å leve på. Da blir det ofte mennesker eller husdyr som blir smittet, og dette kan bli starten på en ny pandemi.
Disse pandemiene har pleid å bryte ut i Sentral-Asia, og i Svartedauden-tida tok det nokså regelmessig 10-15 år før sykdommen blomstret opp i Europa.
Forskerne er ikke sikre på årsakene til denne forsinkelsen, men kanskje er det slik at bakterien bruker såpass lang tid på å spre seg til Europa for eksempel med handelsskip eller karavaner.
Klimaendringer sprer sykdom
– Dette er jo veldig interessant med tanke på de klimaendringene vi er inne i. Vi har for eksempel allerede sett at skogflåtten har vandret nordover med de økende temperaturene, og flåtten er som kjent bærer av bakterien som kan forårsake sykdommen borreliose. Det er god grunn til å tro at også andre sykdommer kan få ny utbredelse på grunn av klimaendringer, forteller Nilsson.
Både borreliose og pest er eksempler på det forskerne kaller vektorbårne sykdommer: De smitter ikke direkte mellom mennesker, men overføres via for eksempel en loppe eller en midd som suger blod.
Forskerne vet nå at pestbakterien finnes hele tiden i ulike typer gnagere, som er infisert med lopper.
Loppene suger blod av gnagerne og får i seg pestbakterien, og så skjer det noen ganger at loppene hopper over på mennesker og suger blod der også.
Forskningstorget i Oslo
Forskningstorget i Oslo ble arrangert fredag 23. september og lørdag 24. september 2016.
Da ble Universitetsplassen i Oslo forvandlet til et sydende torg av spennende forskningsaktiviteter for barn og voksne i alle aldre.
På den måten kan bakteriene komme over til mennesker, og hvis dette skjer i tilstrekkelig stor utstrekning er grunnlaget lagt for utviklingen av en ny pandemi.
De tre pandemiene
Forskerne har identifisert tre pandemier hvor pestbakterien tok livet av mange millioner mennesker.
– Den første pandemien, som kalles den justinianske pesten, brøt ut på 540-tallet e.Kr. og tok livet av anslagsvis 25 millioner mennesker i den østlige delen av Romerriket, sier Nilsson som fortsetter.
– Pesten er oppkalt etter Justinian som var keiser i Bysants på den tiden, og pesten fikk så store virkninger at den var med på å felle Romerriket. Pesten varte for øvrig ikke bare noen få år, men kom tilbake i bølger over en periode på ca. 200 år.
– Det er funnet tegn på pest i Europa enda lenger tilbake enn dette, men vi kjenner ikke omfanget godt nok til å si at det var snakk om pandemier, tilføyer Skeie Hermansen.
Den andre pest-pandemien i Europa startet ca. 1340, også denne gangen skyllet pesten att og fram i bølger over Europa i en periode på et par hundre år.
Den tredje pandemien begynte i Kina på 1700-tallet og førte blant annet til et stort utbrudd fra Hongkong i 1894. Denne gangen skjedde det noe nytt, forteller CEES-forskerne.
Bakterien kjenner ikke grenser
– Denne gangen spredde sykdommen seg nemlig også til Afrika, Sør-Amerika og deler av USA. Resultatet er at vi nå har reservoarer av bakterier i både svartrotter på Madagaskar, jordekorn i Nord-Kina og præriehunder i USA. Dette kommer i tillegg til de opprinnelige reservoarene blant gnagere i Sentral- og Øst-Asia, forteller Skeie Hermansen.
Forskningstorget 2016 i Oslo har «Uten grenser» som tema, mest med tanke på at kunnskapen ikke bør kjenne noen grenser.
– Men også pestbakterien er «uten grenser»: Den bryr seg verken om landegrenser eller artsgrenser, sier Pernille Nilsson.
Les mer:
Uniforum: Svartedaudens historie må skrivast på nytt
Apollon: Finner DNA-rester av pestbakterier fra Svartedauden
