Gry Merete Tveten

Eksperimenterer med noen av universets mest ekstreme prosesser

Hvordan er jordas sjeldeste stoffer dannet? Og hva skjer når et svart hull spiser av nabostjernen sin?

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 21. des. 2016

Spørsmål som dette opptar kjernefysiker Gry M. Tveten. Hun ble nylig ble tildelt midler til prosjektet Studies of nuclear properties for explosive astrophysical processes, med årets beste akronym: SNAPS.

I prosjektet skal hun studere noen av de sjeldneste stoffene vi finner på jorda, en del protonrike atomkjerner fra kobber til tinn i kjernefysikernes nuklidekart – en oversikt over alle atomkjerner.

– Vi vet ikke helt hvor disse kjernene stammer fra, forteller Tveten. Vi tror de dannes når stjerner dør, men vi trenger mer informasjon om kjernene for å vite det sikkert.

Eksperimenter i Japan, Oslo og CERN

Hun skal eksperimentere med slike kjerner både i Syklotronlaboratoriet i Oslo, ved SPRING-8 i Japan og kanskje også i CERN-laboratoriet ISOLDE.

– ISOLDE har fått ny akselerator og er i ferd med å få nye instrumenter, så jeg håper vi får til noen kule eksperimenter der, sier hun.

Eksperimentene skal hun kombinere med beregninger av hva som skjer i en supernova, eller i hvert fall i en liten del av en supernova.

– Det blir nok noen dager på et tungregneanlegg, sier Tveten.

Favoritt på himmelen

En annen del av prosjektet hennes er av det hun beskriver som det litt mer risikofylte slaget, og handler om en spesiell type tvillingstjerner som regelmessig sender ut pulserende røntgenstråling, X-ray bursts, eller røntgenglimt på norsk.

Det kan skje når en nøytronstjerne eller et svart hull spiser en nabostjerne.

Studies of nuclear properties for explosive astrophysical processes - SNAPS

Ledes av Gry M. Tveten, post doc. i kjernefysikk ved UiO

Finansiert gjennom Forskningsrådets Unge forskertalenter

Prosjektet går over 4 år, og dekker en post doc. i tillegg til Tveten, pluss eksperimenter og reiser

— Det første jeg gjorde da jeg fikk beskjeden om at jeg hadde fått finansiert prosjektet var å skrive e-poster til forskere jeg har lyst til å samarbeide med, forteller Tveten.

En av de beste forskerne i verden på røntgenglimt har allerede sagt han vil komme fra Australia til Oslo til sommeren, så da blir det seminar.

– Røntgenglimt er en av måtene vi kan lære om nøytronstjerner på, forteller Tveten.

Og nøytronstjerner er kjernefysikeres favoritt-himmellegeme.

– Ja, nøytronstjerner gjør oss kjerneforskere ekstatiske, sier hun, og forteller at nøytronstjerner har en enorm tetthet.

– Vi liker å tenke på en nøytronstjerne som en gigantisk kjerne med bare nøytroner. Vi vet ikke helt hvordan denne nøytronmaterien er, så det er det kjempespennende å finne mer ut av, mener hun.

Emneord: Fysikk