Det sies at da Herkules lå i krybben, tok han en slange ved hodet og knekte dens nakke. Allerede som liten skal han ha hatt en usedvanlig styrke.
Selv om historiene er overdrevet, har vi nå sett eksempler på mennesker født med nærmest mytiske evner.
Superokser og myostatin
En type kveg kalt “Belgian Blue” er avlet frem for å gi mer kjøtt pr dyr enn vanlig, som betyr at hvert dyr har mer muskelmasse enn vanlig kveg.
Det ble oppdaget allerede på 90-tallet at “Belgian Blue” oppnår økt muskelmasse grunnet en genfeil, slik at et protein kalt myostatin ikke blir produsert.
Slikt kveg har så mye muskelmasse at det refereres til som “double muscling”, da de har ca 40 prosent flere muskelfiber enn vanlig kveg. De har også en svært lav fettprosent.
Selv om alt dette på papiret skulle synes å virke utelukkende fordelaktig, så har «Belgian Blue» kveget en del problemer som følge av genfeilen.
Grunnet lav fettprosent tåler de ikke hardt klima, og fordi kuene har en trang fødselkanal koblet med høy fødselvekt hos kalvene må en bruke keisersnitt som rutine ved fødsel.
Mini Herkules trer frem
Den samme genfeilen er ekstremt sjelden hos mennesker, og ble først dokumentert hos en tysk gutt tidlig på 2000-tallet.
Undersøkelser viste at guttens mor hadde en mutasjon i myostatin-genet, - som fører til en redusert produksjon av myostatin. Moren var en høyt rangert atlet, og hadde talent for styrkesport.
Man regner med at guttens far, som er ukjent, også hadde en mutasjon i myostatin-genet. Gutten arvet både moren og farens mutasjoner, slik at begge "alleler" i myostatin-genet ble inaktivert.
Igjen fører dette til en enorm økning i muskelmasse, fordi gutten fødes med langt flere muskelfiber enn vanlige mennesker.
Hvert av disse muskelfibrene vil så vokse i takt med at de brukes. Fettprosent blir også svært lav, akkurat som hos “Belgian Blue” kveget.
Det er nå beskrevet flere tilfeller av den samme typen myostatin feil hos mennesker. Liam Hoekstra ble adoptert av en helt vanlig amerikansk familie.
Det tok ikke lang tid før de skjønte at noe var utenom det vanlige med gutten deres, som kunne løfte to 2,5 kgs vekter over hodet når han var 3 år gammel.
Styrken hans har bare fortsatte å øke i oppveksten, og en kan forestille seg at denne gutten kunne gitt opphav til deler av en Herkules myte i oldtiden.
Myostatin-genet forklart;
Myostatin er et protein som begrenser muskelvekst. Vi kjenner ikke hele funksjonen til myostatin, og det debateres fortsatt hvorfor ikke alle mennesker har denne “feilen”, eller hvorfor vi trenger et protein som myostatin som begrenser muskelvekst.
En mulig årsak til hvorfor vi har dette proteinet er at uten det får vi så høy muskelmasse at det krever svært høy tilgang på mat.
Det er også bekymringer for hvordan mangelen på myostatin vil påvirke hjertet, samt sener og ledd. Hvis hjertet, som også er en muskel, vokser seg for stort vil det til slutt nå et punkt der det ikke lenger kan forsyne seg selv med nok oksygenrikt blod, og kan lede til hjerteinfarkt.
En kan også tenke seg at fra et evolusjonært standpunkt vil denne enorme økningen i muskler gjøre det vanskeligere å skaffe seg nok mat, eller at fordelen ved den økte styrken ikke kan oppveies av hvor mye mer føde en må få tak i. Den reduserte fettprosenten kan også gjøre det vanskeligere å overleve i perioder med lite mat, eller i kalt klima.
I tilegg ser det også ut til at myostatin feil er forbundet med dårligere sædkvalitet.
Hvis mennesker også får det samme problemet med fødsel som “Belgian Blue”; at det ofte kreves keisersnitt for å kunne føde grunnet høy fødselsvekt og trang fødselskanal, så ville dette være veldig problematisk for steinalder-mennesket uten tilgang på moderne medisin.
Genet som koder for myostatin kan få en mutasjon i enten en eller to alleler/plasser, hvis det kun finnes en mutasjon lages fortsatt noe av proteinet og effektene er merkbare, men ikke større enn at personene som rammes blir sett på som store talenter innenfor styrkesport.
En arver en allel fra mor og en fra far, så både moren og faren må være bærere av mutasjonen for at barnet skal ende opp med genfeilen.
Når hele genet er slått ut blir effektene så dramatiske at en klart skiller seg fra normalbefolkningen.
Løper til han sovner
Langdistanseløperen Dean Karnazes kan løpe 3 døgn i strekk. Det er det flere enn ham som har kunnet trene seg opp til.
Det som skiller Dean fra de andre er at han ikke må stoppe fordi musklene blir slitne, men fordi han vært så lenge våken at han blir lettere psykotisk og stuptrøtt. Han vet at han av og til ender opp med å løpe i søvne.
Melkesyre dannes når en bruker musklene så hardt at de ikke lenger får nok oksygen, og må danne laktat (melkesyre) som produkt når glukose brytes ned for å hente ut energi. Denne prossesen er den samme som når en gjærer øl og vin, bortsett fra at i kroppen dannes melkesyre istedenfor etanol.
Når Dean tilfeldigvis ble testet for hvordan kroppen hans dannet og håndterte dannelsen av melkesyre ble det klart at han var annerledes.
Vanligvis vil folk danne mer og mer melkesyre i muskelene når de anstrenger seg, og vil til slutt måtte stoppe opp, de “møter veggen.”
Dean Karnazes møter aldri “veggen”
Han danner også melkesyre når glukose blir brutt ned mens han løper.
Det som skiller ham er at melkesyre nivåene stopper å stige etter en stund, for så å gå ned litt og holde seg konstant. I teorien kan han derfor løpe evig.
Hans rekorder så langt er å løpe 50 maraton på 50 dager, samt å løpe ca 560km i et strekk.
Nøyaktig hva slags mutasjon han har er foreløpig ukjent, men det er klart at noe i hans gener gir ham denne “mytiske” evnen til utholdenhet.
Stadig nye krefter oppdages
I en mer global verden og med den økende kunnskap om genetikk er det klart at det kommer til å dukke opp flere tilfeller på mutasjoner som leder til “superkrefter.”
Men det er fortsatt vanskelig å vite hva som skyldes trening/miljø, og hva som skyldes arv.
Det som er ihvertfall er klart er at menneskekroppen er istand til utrolig mye, og når mutasjoner oppstår er vi istand til bradger som kan gi opphav til mytiske skikkelser.
Kontakt:
Artikkelforfatteren Jakob Dahl Garfalk, student ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ved kommunikasjonskurset MNKOM
