– Når man er økolog er det ikke nok å bare telle dyrene i et område, man må også vite hva de holder på med. Det er først da man kan vite noe om hva som gjør dem sårbare, for eksempel overfor klimaendringer. Vi må forstå adferden til individene før vi kan si noe om adferden til hele flokken.
Fakta
Ukens forsker
Navn: Professor Tore Slagsvold
Stilling: Professor ved CEES (Senter for økologisk og evolusjonær syntese)
For å finne svar på spørsmålet ”født sånn eller blitt sånn” har Tore brukt fugler.
Adopsjonsprogram for fugler
– Fuglene er mine labrotter. Vi har sett på fugler som bruker fuglekasser, slik som kjøttmeis, blåmeis og fluesnappere. Vi har for eksempel et adopsjonsprogram hvor vi setter ut kyllinger fra en art hos andre foreldre. Så ser vi på om den kyllingen vil oppføre seg annerledes, eller om den vil ”følge genene”.
– Er de født sånn eller blitt sånn?
– Begge deler. Det er variasjoner mellom artene, men vi ser at fuglene lærer å synge av foreldrene. Alt fra partnervalg, reirsted og matvaner kan læres.
– En kjøttmeis som har vokst opp hos en blåmeis vil tro at den er en blåmeis. Den blir med andre ord tiltrukket av blåmeis, selv om blåmeisene ikke vil være tiltrukket av den.
Fluesnappere foretrekker sine egen art
Men dette gjelder ikke fluesnapperen.
– Når den vokser opp hos meiser eller andre fluesnappere vil den fremdeles foretrekke sin egen art. Vi ser også at fugler foretrekker samme type reirsted som de selv har vokst opp, men at de også kan påvirkes av mote.
– Dersom en kjøttmeis har vokst opp hos en blåmeis vil den velge reirsteder som andre blåmeis er opptatt av for å tiltrekke seg en partner.
Slagsvold forklarer videre at de fuglene som vokser opp og er tiltrukket av feil art ikke får noen partner. En kjøttmeis som tror at den er en blåmeis vil dessverre ikke være tiltrekkende for de andre blåmeisene, til tross for at mye av oppførselen skulle tilsi at den var en blåmeis.
Ender opp alene
– Disse fuglene ender som regel opp alene. Det er ingen menneskerett å få en partner, og det gjelder også for forsøksfuglene. Til gjengjeld lever de ofte lengre enn sine artsfrender, kanskje fordi de slipper den stressende foreldrerollen.
– Er dette overførbart til mennesker?
– Vi ser at det er en del paralleller til mennesker. Det er gjort flere tvillingstudier som viser at oppvekst har mye å si for dine preferanser.
– Vi preges også av stedet vi vokser opp på og av maten foreldrene våre gir oss. Heldigvis er ikke alt nedfelt i genene våre. Det gir oss og fuglene god tilpasningsevne
– Følger du like ivrig med på hva fuglene foretar seg i fritiden din også?
– Som jeg pleier å si til familien min: Fuglene tar ikke helg! Jeg er ute hele våren, men jeg tar meg fri på 17. Mai! Ellers er min største interesse utenfor faget familien min.
– Jeg er også med i bedriftsidrettens hockey-lag, som den eldste spilleren. Vi spiller i førstedivisjon hvor vi konkurrerer med brannmenn og politifolk.
