2018

De fire første av i alt 12 raketter i prosjektet Grand Challenge Initiative – Cusp har fløyet gjennom dagnordlyset litt sør for Svalbard.

Den unge Henrik Ibsen jobbet på apotek i seks år og møtte mange som trengte hjelp mot hoste og lungesyke, smerter og syfilis. Han lærte også å lage salver og miksturer. Hvorfor brukte han aldri disse spennende temaene i de dramatiske verkene han skrev senere?

«Så rart»-effekten: Ingenting vekker nysgjerrigheten hos forskere som når de ser noe de ikke forstår. Som små kulekjeder à la dem du finner på en rullegardin.

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.

Fiskeøglene hersket over havet i 150 millioner år, men forsvant av ukjent årsak og har  ingen etterkommere. Én forsker har brukt mer enn fem år på å fortelle historien deres.

Fire NASA-raketter skal skytes opp fra Norge før jul. Tre av dem har UiOs romværinstrument om bord.

Den veier to kilo, kan kikke mer enn ti meter ned i bakken og skal straks til USA for å bli med NASA til Mars. Og den er laget av forskere fra UiO og FFI. Radarens mål er å lete etter liv.

Caspar Wessel var den første norske matematikeren som leverte et sentralt bidrag til det man kan kalle verdensmatematikken, men likevel er han nesten glemt. – Det er ikke nok å være god, det må også gjøres kjent, sier Nils Voje Johansen.

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hva førte til vulkansk aktivitet på begge sider av Grønland og Nord-Atlanteren for rundt 60 millioner år siden? En forskergruppe der UiO er involvert lanserer nå en ny teori i Nature Geoscience.

Algene produserer halvparten av oksygenet du puster inn. Likevel vet ikke forskerne nok om algene i havet. Nå jakter de på de aller minste av dem i Oslofjorden.

Det er bare noen måneder siden hjerneforskere ved Universitet i Oslo påviste, som de første i verden, at strukturer på utsiden av hjernecellene spiller en viktig rolle i lagringen av langtidsminner. Nå har de funnet ut at proteinet aggrecan er nøkkelkomponenten i disse strukturene – og det samme proteinet bidrar til livsviktige funksjoner mange andre steder i kroppen.

Forskere legger nå grunnlaget for fremtidens kvantedatamaskiner ved å skyte vekk atomer.  

Kjærlighet er ren kjemi, sier noen. Psykologi, sier andre. Men så er det altså matte som hjelper deg dit...

Reisen vil ta syv år.

Muslinger som lever på eller i bunnen, er omgitt av milliarder av partikler med organisk materiale på – mat de trenger for å leve. Likevel blir de påvirket av ørsmå biter av plast mellom de andre partiklene.

Programmering endrer skolefagene, heter det. Men hvordan? Vi ble med lærere på programmeringskurs.

Kolesterol treng skyss for å kome seg rundt i kroppen. Ved hjelp av sure og blide båtar kan det fraktast rundt etter behov. Metta feitt gir fleire sure båtar, medan umetta feitt gir fleire blide båtar.

3D-modellering, DNA-sekvensering, bildedannelse på cellenivå, sekvensering av DNA og CRISPR-teknologien er sentrale stikkord for det ferske Senter for bioinformatikk ved UiO.

Den epidemiske tilbakefallsfeberen er i dag en glemt sykdom, til tross for at den krevde millioner av menneskeliv i Europa så sent som omkring 1920. Nå er bakterien som forårsaker den alvorlige febersykdommen påvist i et mer enn 500 år gammelt skjelett fra Oslos middelalderby.

Legene som behandler kreftpasienter kan i prinsippet velge mellom mange millioner ulike behandlinger hver gang de skal helbrede en pasient. Forskere ved UiO og OUS jobber med å lage digitale modeller av både svulster og behandlinger, og deretter kan datamaskinen simulere alle behandlingene og finne den som gir størst sannsynlighet for å bli frisk. 

220 ville norske plantearter står i fare for å bli utryddet. Brorparten blir nå reddet i den nasjonale frøbanken.

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.

Småsporven gjeng i tunet - og det har den gjort i ca. 11 000 år. Forskere ved CEES og Institutt for biovitenskap har nemlig bekreftet teorien om at gråspurven som art oppstod samtidig med at menneskene lærte seg å drive landbruk.

Ser vi de første sporene av supersymmetri? UiO-forskere med oppsiktsvekkende resultater etter meta-analyse av data fra LHC.