Ca. 60 000 norske kvinner blir gravide hvert år, og ca. 3000 av dem lider av depresjon eller angst under svangerskapet. Rundt halvparten av de 3000 bruker antidepressive midler eller andre psykofarmaka under hele eller deler av svangerskapet, mens resten forsøker å klare seg uten – i frykt for å skade fosteret.
Men hvor reell er egentlig den frykten? Det kan ingen si sikkert, fordi de fleste legemidler – også de som skal virke mot depresjon – stort sett blir testet på menn i sin beste alder.
– Kvinner i fertil alder har ofte vært ekskludert fra kliniske studier av legemidler. Grunnen er at kvinner kan bli gravide under studien, og at hormonendringer på grunn av menstruasjonssyklusen kan gjøre det vanskelig å fortolke resultatene. Og selvfølgelig: Legemiddelprodusentene ønsker ikke å teste medisiner på gravide kvinner, av etiske grunner, forteller postdoktor Angela Lupattelli ved Farmasøytisk institutt.
– Medisinene har en viss effekt
Lupattelli er tilknyttet forskergruppene PharmaSafe og PharmaTox ved Farmasøytisk institutt på UiO. Forskerne i begge grupper er opptatt av å undersøke hva som er trygg medisinbruk under svangerskapet.
Siden gravide kvinner som regel blir ekskludert fra de kliniske studiene, gir disse studiene heller ikke klare svar på hvordan legemidlene egentlig virker på dem. Derfor har legene og farmasøytene hittil ikke kunnet gi klare, forskningsbaserte råd til kvinner som vurderer å bruke disse medisinene.
Forskerne ved Farmasøytisk institutt har derfor satt i gang flere krevende prosjekter for å finne ut hvordan det går med kvinnene som rent faktisk bruker disse legemidlene. Lupattelli og hennes forskerkolleger bruker blant annet det som kalles epidemiologiske metoder, det vil si studier av befolkningsgrupper.
Forskerne legger nå fram nye resultater som tyder på at antidepressive medisiner virkelig har en viss effekt for de kvinnene som er alvorlig plaget av angst eller depresjon under svangerskapet.
– Disse kvinnene ser nemlig ut til å ha mildere symptomer på depresjoner enn de ellers ville hatt etter at barnet er født, forteller Lupattelli.
Spørsmål 1: Er medisinene trygge?
– Kvinner som lider av depresjon under svangerskapet, trenger å vite to ting. De må kunne være sikre på at medisinene ikke skader fosteret, og de må være sikre på at medisinene faktisk har en gunstig effekt mot depresjoner. Det er jo ingen grunn til å utsette fosteret for mulige bivirkninger av en medisin hvis medisinen reelt sett ikke har den effekten som er ønsket, understreker Angela Lupattelli.
Forskere ved Farmasøytisk institutt og Folkehelsa har tidligere påvist at tidspunktet for bruk av antidepressive medisiner av SSRI-typen kan påvirke risikoen for fosterskader. De fant ingen tegn til adferdsproblemer hos barn av kvinner som brukte antidepressive medisiner av SSRI-typen tidlig eller midtveis i svangerskapet.
Hos kvinner som brukte SSRI-medisiner mot slutten av svangerskapet, i tredje trimester, fant forskerne derimot en middels sterk økning i forekomsten av angst hos barna når de ble kartlagt fem år senere.
Med andre ord: Det virker trygt å bruke antidepressive medisiner av SSRI-typen tidlig og midtveis i svangerskapet, men det oppstår en viss risiko når fødselen nærmer seg.
Spørsmål 2: Virker medisinene?
Men forskerne ville også undersøke om disse medisinene egentlig har noen effekt. Depresjoner under svangerskapet er nemlig en av de største risikofaktorene for depresjoner etter fødsel. Da blir det viktig å forstå om behandling av mors psykiske sykdom under svangerskapet kan forebygge tilbakefall etter at barnet er født.
– De nye resultatene viser altså at gravide som bruker SSRI-medisiner, ser ut til å ha mildere symptomer på depresjoner etter at barnet er født. Vi fant at de antidepressive medisinene hadde størst effekt hos de kvinnene som var plaget av angstsymptomer og det som kalles anhedoni. Anhedoni er en psykisk tilstand som er kjennetegnet ved manglende evne til å føle glede og lyst, tilføyer Lupattelli.
Undersøkte mer enn 8000 kvinner i 12 land
Den nye undersøkelsen bygger på data fra kvinner i 12 europeiske land. Forskerne plasserte bannerannonser på nettsteder og diskusjonsfora for gravide kvinner i hvert enkelt land, med invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse. Invitasjonene ble også spredd på sosiale medier, og på den måten rekrutterte forskerne hele 8069 kvinner – som alle svarte på et elektronisk spørreskjema om medisinbruk og mentale lidelser.
– Vi brukte det anerkjente EPDS-spørreskjemaet (Edinburgh postnatal depresjonsskår) til å måle forekomsten og alvorlighetsgraden av symptomer på depresjoner før og etter fødselen, forteller Lupattelli.
Hun understreker at denne undersøkelsen først og fremst sier noe om påvirkning av medisinene på symptomer etter fødselen.
– Vi har undersøkt kvinnene én gang, og dermed har vi fått et slags øyeblikksbilde. Hvis vi skal kunne si noe om effekten av medisiner også under svangerskapet, må vi også vite om kvinnene brukte medisin før de ble gravide. Vi må også vite mer om alvorlighetsgraden av depresjonene før og under svangerskapet. Derfor ønsker vi nå å gjennomføre det som kalles en longitudinell undersøkelse hvor vi følger en gruppe kvinner over et lengre tidsrom, forklarer hun.
Mindre depresjon i Nord-Europa
Undersøkelsen viser forøvrig at utbredelsen av symptomer på depresjoner hos gravide kvinner varierer ganske mye mellom de 12 landene som er med i undersøkelsen: Frankrike, Italia, Sveits og Storbritannia i Vest-Europa; Finland, Norge og Sverige i Nord-Europa; og Kroatia, Polen, Russland, Serbia og Slovenia i Øst-Europa.
– I de tre nordeuropeiske landene rapporterte 4,3 prosent av kvinnene om moderate til alvorlige depressive symptomer under svangerskapet, og 4,7 prosent etter fødselen. Dette er lavere enn både i de vesteuropeiske og østeuropeiske landene, hvor ca. 7 prosent av kvinnene hadde slike symptomer, forteller Lupattelli.
Dette funnet rimer godt med tidligere undersøkelser, som viser at lav sosioøkonomisk status er en risikofaktor for depresjon under svangerskapet. Kvinner som får barn tidlig, er også mer utsatt for mentale plager.
– I land som for eksempel Polen blir kvinnene mødre mye tidligere enn i land som Norge og Italia, og den sosioøkonomiske statusen er gjennomsnittlig lavere. Dessuten har de nordeuropeiske landene et helsevesen som tar bedre vare på gravide kvinner. Det innebærer blant annet at det er mye fokus på mental helse i svangerskapet, mens det er mer av et stigma rundt slike lidelser i Øst-Europa, forklarer Lupattelli.
Forskerne bak den nye studien har også tatt hensyn til at kvinner som melder seg frivillig til et nettbasert spørreskjema, neppe representerer et gjennomsnitt av kvinnene i sine respektive land.
– De kvinnene som har svart, har gjennomgående høyere utdanning enn gjennomsnittet. Vi har også tatt hensyn til at kvinner i for eksempel Serbia og Norge kan vurdere sine egne symptomer på depresjon på ulik måte, selv om symptomene objektivt sett er like. Vi har korrigert for en rekke slike faktorer, tilføyer postdoktor Lupattelli.
Gravide trenger sikker kunnskap
Angela Lupattelli og kollegene ønsker først og fremst å oppnå at gravide kvinner skal kunne få tilgang til sikker kunnskap om fordeler og ulemper ved medisinbruk. Bare slik kan de ta informerte valg, i samråd med legen og partneren, understreker hun.
Angela Lupattellis foreløpige råd er at ikke-medikamentell behandling (kognitiv terapi) er førstevalget ved lette til moderate symptomer hos gravide kvinner. Men en gravid kvinne med så alvorlig depresjon at hun for eksempel utvikler selvmordstanker, eller er sterkt plaget av anhedoni, bør kunne bruke medisiner. En grundig, individuell nytte-risikovurdering av legemiddelbruk under svangerskapet er nødvendig for hver enkelt kvinne.
– Vi kan ikke gi kvinner med alvorlig psykisk sykdom beskjed om at de må klare seg uten medisiner. Alvorlige og ubehandlede depresjoner er ikke bra for noen, verken for mor eller barn, sier Lupattelli.
Hennes tidligere veileder, professor Hedvig Nordeng, roser Lupattelli for arbeidet med å sette fokus på psykisk helse og trygg medisinbruk i svangerskapet.
– Angelas forskning tyder på at riktig medisinbruk i svangerskapet kan redusere depressive plager senere. Det vil forhåpentligvis gjøre at flere gravide tør å bruke nødvendige antidepressiva, sier Nordeng.
Mer informasjon:
Angela Lupattelli, Hedvig Nordeng et. al.: Self-reported perinatal depressive symptoms and postnatal symptom severity after treatment with antidepressants in pregnancy: A cross-sectional study in 12 European countries using the Edinburgh Postnatal Depression Scale. Clinical Epidemiology, 6 June 2018
Forskningsgruppen Pharmatox
Forskningsgruppen PharmaSafe
.jpg?alt=listing)