Foretrekker hunnene eldre hanner, eller er de mer fruktbare? Forskning på låvesvaler gir nye svar.
2022
Reinsdyr er en art som er tilpasset et liv i kulden – så hvordan får de det når klimaet blir varmere?
Da jomfru Maria fødte en sønn var det et mirakel. Fenomenet jomfrufødsel forekommer naturlig i en rekke arter – og nå også på lab.
I 90 år har Farmasibygningen huset profesjonsstudiet i farmasi og farmasøytisk forskning ved UiO. Nå gjør forskerne seg klare til å flytte.
Myr og permafrost lagrer enorme mengder karbon. Men inngrep og varmere klima gjør at drivhusgasser slipper ut.
Mange kjenner lutefisk som en sørpete gelé. Overkoking ødelegger fisken, men det skjer ikke hvis kvaliteten er god, ifølge ny forskning.
Professoren i mykologi får prisen for sitt arbeid med å formidle kunnskap om arter.
– Fantastisk stimulerende, sier Ryvarden.
Å endre på utseendet kan være en stor fordel i biologien – noen ganger for å tiltrekke seg en partner, andre ganger for å skremme.
Elgen trives ikke så godt når det er varmt. Biologene ser at elgbestanden går ned, mens hjortebestanden går opp.
Hva ville skjedd hvis du hadde valgt annerledes i livet? Kunsten imiterer fysikken i ny spillefilm.
Jupiter er nå så nær jorda at den fremstår ekstra stor og skinnende. Professor Stephanie Werner forklarer hva som skjer.
Analyser av gammelt plante-DNA gir ny kunnskap om livet til huleboere.
To partikler på hver sin side av universet kan være sammenfiltret. Denne egenskapen kan anvendes i kvanteteknologi.
Vitenskapen vet lite om hvilke arter som finnes i Europa og hvor de er. Forskere fra hele verdensdelen skal samle og analysere DNA i løpet av ti år.
Sopp fins overalt. Likevel kjenner forskerne bare til en brøkdel av all soppen i verden.
Etter 150 år kan forskere slå fast at Norges sjeldneste lav egentlig er to ulike arter. Den ene vokser bare i bunnen av et gjel i Gudbrandsdalen.
Uten floraen er det umulig å vite hvilke planter som er truet på livet.
Hver uke besøkte hun naturreservatet og Norges nest største koloni av hettemåker. Plutselig var kolonien til den truede fuglearten brutt sammen.
Astrid Bragstad Gjelsvik mottar UiOs bærekraftpris for sin master om hvilken rolle skyer spiller for det arktiske klimaet.
– Det er Mendel og Darwin sammen som gjør at vi kan forstå evolusjonen, sier biologiprofessor Nils Chr. Stenseth.
For over 350 millioner år siden skjedde noe merkelig med jordas magnetfelt. Forskere mener feltet var så svakt at det kunne påvirket livet på jorda.
Vi ble med biologene på jakt etter den uhyre sjeldne dragehodeglansbillen.
– En israelsk journalist så på meg og sa “han gråter, hvor er kameramannen?” Jeg var ikke klar over det selv, men jeg gråt av glede.
Denne uken hedres den amerikanske matematikeren Dennis Parnell Sullivan med Abelprisen 2022.
– Det plantes lite sitka i Norge nå, men den som allerede finnes vil lett kunne bre seg utover. Norsk klima vil ikke begrense den, sier økolog.