Den brunspraglede anda med en gul ring merket A15 om foten har funnet seg et trygt sted å legge sine tre egg: inni en stor strandvortemelk-plante på Husbergøya i indre Oslofjord.
– Ei real alfa-dame
Hun lar seg fange for hånd, og får avlest vitale mål: A15 er en dame i godt hold og veier hele 1960 gram. Vingen måler 309 mm.
– Ei real alfa-dame, sier Morten Helberg, evolusjonsbiolog og rådgiver hos Birdlife Norge, som er den som tar prøvene av fuglene. I tillegg til mål og vekt tar han blodprøver og samler inn ett enkelt egg som skal sendes til videre forskning, blant annet ved Universitetet i Oslo.
De siste årene har ærfugldamen fått mye færre artsfrender, både langs norskekysten og internasjonalt. I Norge er ærfugl ansett som sårbar, og det samme globalt.
For å snu trenden og stoppe nedgangen i ærfuglbestandene er det nylig vedtatt en internasjonal handlingsplan for arten.
Forskerne lager referanse-genom
Blodprøven fra A15-ea havner hos Oliver Kersten ved Universitetet i Oslo.
Kersten får hjelp av Earth Biogenome Project Norge til å hente ut ærfuglens arvestoff DNA fra prøven og sekvensere genomet. Earth Biogenome Project er et internasjonalt initiativ med et hårete mål: Å sekvensere og katalogisere genomet til alle jordas 1,5 millioner registrerte plante- og dyrearter i løpet av en tiårsperiode.
Les også: Fikk støtte til å starte gigantisk genkartlegging
– Genomet til A15 skal bli referansegenom for ærfugl, forteller Kersten.
Det innebærer at DNA fra henne skal sekvenseres med en metode som gir et genom av høy kvalitet og nøyaktighet. Senere prøver av andre ærfugl kan analyseres med enklere og billigere metoder og sammenliknes med hennes genom.
Ærfugl finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, langs kysten av Nord-Amerika og i det nord-østlige Sibir.
– Vi regner med opp til seks undergrupper, men dette er basert på utseende, sier Kersten.
Seks undergrupper med ulikt DNA?
Første mål med genanalysene til forskerne er derfor å undersøke om de ulike gruppene også har forskjellig DNA.
Gjennom overvåkingsprogrammet SEAPOP for sjøfugl har Oliver Kersten fått prøver fra Svalbard, Tromsø, Selvær i Træna, Island og Færøyene i tillegg til Oslofjorden.
– Med genanalyser kan vi finne ut noe om hvordan ærfuglene har spredt seg og når de har delt seg i forskjellige grupper. Informasjonen kan vi også sette sammen med klimadata for istider og finne interessante sammenhenger, sier Kersten.
Men først skal forskerne kartlegge DNAet til undergruppene og finne ut om det er utveksling av genmateriale mellom dem.
Ærfugler hekker gjerne på samme sted hvert år. Morten Helberg forteller at en av ærfuglhunnene som ble ringmerket i 2019 observeres samme sted år etter år.
– Hun har nøyaktig samme reir og legger fire egg hvert år. I 2022 så vi henne dra til havs med de fire kyllingene. Familien ble møtt og hilst velkommen av andre ærfugler i det de kom i vannet, sier han.
Hunnen spiser ikke på flere uker
Hos ærfugl er det hunnene alene som ruger fram ungene. På de mellom 25 og 28 dagene det tar før eggene klekkes spiser ikke hunnene i det hele tatt.
Helberg forteller at de har hatt overvåkingskameraer på to reir.
– Den ene hunnen forlot reiret én gang for å drikke, den andre ikke i det hele tatt, i løpet av et helt døgn, sier han.
Rugingen tar hardt på fuglene, de mister gjerne en tredjedel av kroppsvekten. Mange er så slitne at de overlater ungene til andre for å komme seg igjen.
Ærfuglene hjelper oss å overvåke tilstanden i Oslofjorden
Ærfuglene i Oslofjorden blir også testet for miljøgifter. Sjøfugler som gråmåker er vanlig å bruke som indikatorer for å overvåke forurensing.
Forskere ved UiO har sammen med NIVA og NILU sammenliknet nivået av miljøgifter i gråmåke og ærfugl i prosjektet "Miljøgifter i en urban fjord," utført for Miljødirektoratet .
– Ærfugl representerer bedre Oslofjorden, mens gråmåken også har mat fra andre kilder, som kebab på Aker brygge, sier Katrine Borgå, professor ved Institutt for biovitenskap.
Prøver av blod og egg fra fuglene ble analysert for innhold av flere miljøgifter, blant annet kvikksølv og organohalogene stoffer (OHC), en stor gruppe kjemikalier som blant annet inkluderer DDT og PCB.
Forskerne fant høyere konsentrasjoner av både OHC og kvikksølv i blodet til ærfugl.
Les mer om prosjektet Miljøgifter i en urban fjord i artikkelen
Sårbare når de feller fjær
Mens ærfuglhunnene er opptatt med å ruge fram ungene, drar hannene på den reneste gutteturen lenger ut i fjorden. De samles i store flokker og mister etterhvert flygefjærene. Prosessen kalles myting, og fuglene er i en lang periode ute av stand til å fly.
I myteperioden er fuglene ekstra sårbare for forstyrrelser fra mennesker. I en studie gjort av NINA i 2020 så forskerne at ærfuglene viste tegn til å bli forstyrret av småbåter så langt unna som 700 meter.
Ærfuglhunnene myter senere på året, når det verste ungemaset er over i september.
Selv om antallet ærfugl minsker så kraftig at arten har havnet på rødlista blir den fremdeles jaktet på langs norskekysten fra Svinesund til Agder.
Norsk handlingsplan for sjøfugl er kraftig forsinket
Helberg hos Birdlife Norge er skeptisk til å beskatte en art i nedgang.
– Vi ser også at fuglene endrer adferd og blir mer redde for båter og mennesker i de områdene hvor de jaktes på, sier han.
Den internasjonale handlingsplanen for å redde ærfuglen peker på flere trusler for arten. Økende sjøtemperatur, miljøgifter og forstyrrelser i viktige områder for hekking og myting av fritidsbåter, vannskuter og kajakk er noen. At sjøfugler drukner i fiskegarn er en annen.
Her hjemme er den norske handlingsplanen for sjøfugl kraftig forsinket. Stortinget vedtok å be Regjeringen utarbeide en handlingsplan i 2016. Den planen er fremdeles ikke klar.
