Mistelteinens magi handler ikke bare om jul

Det nærmer seg jul. Fra høyttalere i butikkene strømmer den ene julesangen etter den andre. Kanskje har du hørt sangen «Mistletoe» av Justin Bieber? Ifølge gamle tradisjoner er det fruktbart å kysse under en misteltein. Dette har gjort planten svært populær i popmusikken – muligens like populær som juletreet. Prøv bare å kysse under en gran – det kan bli en nålebefengt affære.

– Jeg vet ikke hvor tradisjonen med å kysse under mistelteinen kommer fra, men det var sikkert noen som trengte et påskudd for å kysse, ler Rebekah Oomen ved Universitetet i Oslo.

Hun jobber på et prosjekt der alle verdens arter skal sekvenseres. Mistelteinens genom har vist seg å være et av verdens vanskeligste og største, men det er bare én av plantens interessante sider.

Skjærte ned en misteltein med gullsigd

Nederst i Botanisk hage står det en misteltein. 

– Dette er en plante som har vært brukt som fruktbarhetssymbol i lang tid, forklarer Charlotte Bjorå, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum.

Det at den er grønn i desember er nærmest naturstridig. Det er kanskje det som har gitt opphav til en del av mytene.

Hun fortsetter:

– I keltiske fruktbarhetsritualer rundt nyttår, skar de ned en misteltein med gullsigd. Å ikke gjøre dette ville føre til dårlige avlinger. 

Bjorå forteller at å ha med en misteltein på jakt, eller å henge en misteltein på døra, er tradisjoner som vi har i Europa, men i begrenset grad i Norge. Planten finnes nemlig kun i Sør-Norge.

Mistelteinen er totalfredet i Norge

– Det er få planter som er mer sagnomsuste enn denne. Fra gammelt av trodde man at treets sjel overvintret i mistelteinen, så det er en sterk symbolplante. Det gjelder også i Norge hvor mistelteinen er kjent fra den norrøne mytologien som den som drepte Balder, lysets gud, sier Bjorå.

Ifølge mytologien måtte alle levende vesener sverge på å ikke drepe Balder. Mistelteinen ble imidlertid glemt, og dette utnyttet Loke til å lage en pil som ble brukt til å drepe Balder.

Det at planten er knyttet til mange ritualer og myter kan ha vært årsaken til at den er totalfredet i Norge, til tross for at den ikke er truet.

– At den er totalfredet viser hvor viktig den er, forklarer Bjorå. Dersom du har en misteltein i et tre i hagen kan du ikke hugge ned det treet.

En slags plantevampyr

Selv om mistelteinen er forbundet med fruktbarhet, så er den egentlig en halvparasitt. På verdensbasis finnes det over 1000 arter i mistelteinslekten og den er spredt over nesten alle kontinenter, og alle er parasittiske.

Planten vokser ved at frøet lander i greinene, eller på barken, av et tre. Deretter borer mistelteinen en rotlinkende struktur ned i barken og tar til seg vann og næringsstoffer, som en slags vampyr. Den bidrar likevel litt selv også med sin egen fotosyntese, derav de grønne bladene.

Ifølge Bjorå er det mer enn kyssing som gjør denne planten magisk. Den eviggrønne planten skal være en mirakelmedisin mot nesten alt.

– Selv Miraculix i tegneserien Asterix og Obelix, har alltid med seg en misteltein, for det er hovedingrediensen i den magiske styrkedrikken, forklarer Bjorå.

Det er tryggere å kysse enn å selvmedisinere seg

Hun forteller videre at de keltiske druidene var en blanding av leger og trollmenn. Det var de som kunne mest om hvordan planter kunne brukes. Mistelteinen kan vokse på ulike trær, og det gir den ulike virkestoffer. Dette er trolig noe druidene var klar over, forteller Bjorå.

– Misteltein ble sett på som en motgift mot svært mange gifter, samtidig som den var en kur mot mange ulike sykdommer. For eksempel har den blitt brukt til å redusere blodtrykket, mot kreft og epilepsi. Trolig har den også hallusinogene egenskaper, sier Bjorå.

Det må understrekes at alle deler av planten er giftig.

– Om en plante er giftig er det generelle rådet å ikke selvmedisinere. Det er tryggere å kysse, sier Bjorå.

Hun forteller at den greinete formen på skuddene har gjort at mistelteinen også kalles for leddved i Norge. Tidligere trodde folk at det gjorde den til en mirakelkur mot leddgikt.

– Det er et godt eksempel på signaturlære: At noe som likner på et ledd, skal helbrede knær, sier Bjorå.

Mistelteinen kan ha interessante egenskaper

Det at den er så utbredt i folkemedisin har gjort at det er mulig å kjøpe mistelteinekstrakt på resept i Norge. Omtalen på legemiddelinformasjonssiden Relis tilsier ikke at det har noen effekt. Rudolf Steiner begynte å forske på mistelteinekstrakt som kreftmedisin. De siste 90 årene har det vært gjort flere studier på bruk av mistelteinekstrakt i kreftbehandling. En oversiktsartikkel fra 2019 slår fast at de ikke kan se noen effekt.

Likevel kan den medisinske forskningen på denne planten ha bidratt til at den har blitt høyt prioritert i ett av verdens største forskningsprosjekter: The Earth Biogenome Project. 

– Organismer som er viktige i annen forskning blir prioritert, sier Rebekah Oomen om hvorfor mistelteinen har blitt sekvensert.

Det var ikke gitt fordi forskerne visste at mistelteinens gener kunne være vanskelige å kartlegge.

500 sommerfugler for én misteltein

I prosjektet Earth Biogenome Project er målet å sekvensere alle verdens arter i løpet av ti år. Med tanke på at vi fremdeles ikke vet om alle artene, er det et ganske ambisiøst mål. Derfor kalles prosjektet for Biologiens månelanding.

Oomen forklarer at en viktig del av prosjektet handler om å prioritere og fordele arbeidet. For å sekvensere flest mulig arter har derfor mange av artene som er enkle med små genomer blitt prioritert – med noen få unntak, deriblant mistelteinen. For én misteltein kan det sekvenseres om lag 500 sommerfuglarter.

– Mistelteinen har et eksepsjonelt stort genom. Mye av det er repeterende sekvenser, og det gjør det svært vanskelig å sekvensere den, forklarer hun. Mistelteinen har det største genomet til en levende organisme i Storbritannia, derfor var det ekstra viktig for dem.

Det var Wellcome Sanger Institute og Universitetet i Edinburgh som påtok seg jobben med å sekvensere planten.

Ingen vet nøyaktig hvorfor den har så mye DNA

Årsaken til at mistelteinen er vanskelig å sekvensere er todelt: Den har svært store mengder DNA, og mye av DNAet repeteres mange ganger, uten at det er noen gener der.

Oomen forklarer at mange forskere tidligere trodde at dette DNAet var søppel.

– Nå vet vi at det spiller en viktig rolle, kanskje en like viktig rolle som genene i seg selv, sier hun.

Disse lange repeterende sekvensene fører til at DNAete folder seg på bestemte måter. Det gjør at gener som kanskje ellers ville ha ligget langt fra hverandre geografisk i DNAet, likevel kan folde seg nærmere hverandre. Det kan gjøre cellen mer effektiv, ved at gener som påvirker hverandre, ligger nær hverandre i den romlige dimensjonen av DNAet. Dette er fremdeles en antagelse.

Likevel er det snakk om vanvittige mengder gjentakende sekvenser. Mistelteinens celler har 30 ganger så mye DNA som et menneske. Ifølge Oomen finnes det arter som har mer DNA enn mistelteinen, verdensrekorden er rundt 150 Giga basepar, mens Mistelteinen har 90 Gbp. Et menneske har litt over 3 Gbp.

Mange arter kan være vanskelige å sekvensere av andre grunner

Oomen forklarer at andre arter kan være vanskelige av andre grunner. På hennes lab ser de for øyeblikket på slimete alger. Disse algene er så fulle av fett og slim at det er vanskelig å hente ut DNAet.

– Noen arter er vanskelige å sekvensere fordi dyret, eller organismen, er så små at det er nesten umulig å få nok DNA til sekvensering fra et enkelt individ, forklarer Oomen.

Noen arter kan også være giftige. Det gjelder også mistelteinen, selv om det ikke var dette som var årsaken til at den var vanskelig.

– Det var mye prestisje knyttet til å klare å sekvensere mistelteinen. Det er nok litt slik at dette er et slags konstatering av hva de faktisk kan få til, sier Oomen.

Forslag til juledate

Selv om det er mye å si om mistelteinen, er kanskje det viktigste for folk flest at tradisjonen med kyssing fremdeles består. For dem som skulle trenge en slik unnskyldning, finnes det en misteltein nederst i Botanisk hage ved Naturhistorisk museum. Da kan det jo være en fin anledning å legge «daten» til denne delen av hagen. Kanskje har de ansatte i Botanisk hage sett tendenser til dette?

– Har du sett noen kysse nederst i hagen?

– Nei, ler Bjorå, men vi ble nylig kåret til et av Norges mest romantiske hager, så vi håper å se flere på date her, smiler hun.