Det er kanskje ikke overraskende at en som jobber med plantesystematikk gleder seg over blomster, men kanskje kan kunnskap bidra til å gjøre gleden større? Her er noen morsomme fakta om noen av hennes vårblomstfavoritter.
Snøklokker som vokser gjennom snøen
Snøklokkene trosser kulda og er blant de aller første blomstene som kommer:
– Det er fint med noen hageplanter som kommer tidlig, da varer blomstersesongen lengre. Snøklokker kan vokse gjennom snøen. Det største problemet for snøklokkene er ikke at det er kaldt, men at det kan være store variasjoner i temperatur, sier Bjorå som er professor i plante- og soppsystematikk ved Naturhistorisk museum.
Hun forklarer at snøklokkene er tilpasset lavere temperaturer blant annet ved at de inneholder en slags frostvæske og har strukturer som tåler kulden. Egentlig er snøklokkene en sør-europeisk plante, men den har forvillet seg nordover. Den ble innført som en hageplante, og alt i 1860 ble den funnet i naturen. Nå er det ikke uvanlig å se den i naturen, spesielt i kystnære strøk i Sør-Norge.
– Den ble solgt som potteblomst, og så kastet folk den i komposten, og slik havnet den i naturen. På fremmedarstatus for Norge er den oppført som «potensielt høy risiko» det betyr at vi må følge med på denne arten fremover, sier Bjorå.
Påskeliljen er en giftig glede
– De første blomstene som kommer opp om våren kan være forlokkende for et vintermagret dyr. Når de kommer opp, saftige og fine, er de derfor ofte giftige også, sier Bjorå.
Selv om dyr kanskje er hovedmålgruppen hender det også at mennesker blir forgiftet:
– Det er folk som prøver å spise for eksempel påskeliljer, sier hun. Og selv når folk ikke har gjort det med vilje, så kan blomstenes løk likne spiselige former for løk. Derfor forekommer det at folk tar feil, særlig på steder der blomsterløk selges samme sted som mat, slik som på markeder.
Påskeliljene og snøklokkene er begge i påskeliljefamilien, og giftige.
Ett av stoffene som finnes i disse blomstene er galantamin, som har medisinsk nytteverdi:
– Påskeliljen inneholder galantamin og det brukes blant annet i medisiner mot Alzheimers og polio, sier hun. Men det er mange andre stoffer i løken også, og man må ha om lag 100 kg påskeliljeløker for å få ett gram galantamin.
Bjorå advarer på det sterkeste mot alle former for selvmedisinering.
Når det gjelder navnet på påskeliljen har det trolig sammenheng med fargen:
– Påsken skal være sen for å passe til påskeliljenes blomstringstid. Det handler nok om at de er gule, sier Bjorå.
Påskeliljene finnes for øvrig både i hvite og ferskenfargede varianter.
Flere solgule vårblomster
En annen vårblomst som er gul, og ofte er tidlig ute er hestehoven – en av få blomster mange kan det latinske navnet på: Tussilago farfara.
– Det er nok fordi det er morsomt å si at mange kan dette, smiler Bjorå.
De fleste vårblomstene er giftige, men hestehoven har en annen strategi:
– Den er ikke så giftig, men bladene kommer senere, når det er flere andre grønne planter. Da er ikke bladene lengre førstevalget å spise, forklarer Bjorå.
Klosterklokke
Et av de andre av Bjorås vårblomstfavoritter er klosterklokke. Den heter snowflake på engelsk, i motsetning til snøklokke som heter snowdrop. De to blomstene er begge hvite, klosterklokke har litt større klokker. Den er litt vanskeligere å få til enn snøklokke, og den er sjelden forvillet i Norge.
– Jeg er veldig glad i den, og har den i hagen, sier Bjorå. Men det er liten spredningsrisiko der.
Liljekonvall – naturens femme fatale
– Den er elegant og vakker, og ser uskyldig ut, men denne er svært giftig. Det er vanskelig å se for seg noe vakrere enn en eng eller skogkant med liljekonvall, sier Bjorå.
De små hvite blomstene, med en sterk karakteristisk lukt, er en vanlig plante mange steder i Norge. Dessverre kan bladene likne på bladene til den populære matplanten ramsløk, så det gjelder å være forsiktig.
Tulipaner er ikke matplanter
For mange er tulipaner i alle mulige farger, et symbol på vår.
– Tulipanen er en giftig plante, men jeg har sett bilde av tulipaner på forsiden av en bok om spiselige hageplanter, sier Bjorå.
Hun forteller at tulipaner kan være litt krevende å få til, fordi løkene må graves opp når blomstringstiden er over. Ellers kan du kjøpe arter som kalles «botaniske tulipaner» det er tulipaner som ikke skal graves opp, og som kan spre seg i hagen din. Disse har gjerne litt mindre blomster enn de vanlige sortene, men du kan til gjengjeld glede deg over dem i mange år.
– Tulipan har lang tradisjon som hageplante, og vi har noen gamle sorter med røde blomster som er skikkelig hardføre og har spredd seg i store områder, spesielt på sørlandet; den ene kalles borøytulipan, etter Borøya i Tvedestrand, og så har vi helldalstulipan og lostulipan. Disse trenger man heller ikke grave opp, forteller Bjorå.
Dersom du er like glad i vårblomster som Bjorå kan du følge hennes tips:
– Jeg er over middels glad i vårplanter og jeg forlenger sesongen ved å ha dem i potter i garasjen. Da kan jeg gi dem en tyvstart på sesongen tidlig om våren. Det er viktig å huske på å dekke over pottene slik at de ikke råtner, råder botanikeren.
Men det aller beste rådet er likevel dette:
– Kom deg ut og nyt blomstene. Det er vist at det gir økt livsglede, avslutter hun.
