Når slimsoppene finner ut at det er på tide å spre sporene sine, spretter det opp små fruktlegemer som kan ta pusten fra den ivrigste julepynter.
2024
Trassalderen er et velkjent fenomen blant menneskeforeldre. Men hvordan er det med andre dyr?
Forskere har boret dype brønnhull i Jotunheimen for å sjekke temperaturen under bakken. Tendensen er klar: Fjellheimen tiner.
Både utseende og navn gjør det lett å bli begeistret for de fascinerende slimsoppene. Men sopp er de forvirrende nok ikke.
Lodde og polartorsk er viktige byttedyr for skreien. Ny forsking kastar lys over kven som vert vinnarar og taparar når klimaendringane endrar levekåra deira.
Henrik Svensen er ikke bare en dedikert professor i geologi, men også en lidenskapelig formidler av naturens kontraster og voldsomme prosesser gjennom kunst og grafiske uttrykk.
Ekstremveret «Hans» kosta forsikringsselskapa meir enn nokon tidlegare naturkatastrofe. Komande katastrofar kan verta meir føreseielege.
21 kasser med lav er på vei fra Naturhistorisk museum i Oslo til East African Herbarium i Kenyas hovedstad Nairobi.
– Nei, det er ikke Loch Ness-monsteret eller Selma.
Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947) er kjent som grunnleggeren av moderne geokjemi og ble nominert til Nobelprisen to ganger.
Lakseoppdrettarane treng meir kunnskap om vasstransporten mellom anlegga, men dagens modellar fungerer best på større forhold. Ny doktorgrad tek utfordringa.
Sopper som har blitt geografisk adskilt under tidligere istider og som har utviklet seg fra hverandre, gjør noen ganger sitt beste for å unngå hverandre om de møtes igjen.
Med nye modellar kan forskarane føreseia korleis det vil gå med ulike artar når ekstreme hendingar tek livet av fiskeyngel og ungfisk.
Hva sier fysikken? Hvordan skal du bli kvitt varmen i en lunken øl?
Det sies gjerne at blekkspruter har ni hjerner, en i hodet og en i hver arm. Men betyr det at den også har ni bevisstheter?
Med prestisjetunge midler fra EU skal Agnes Király prøve å finne ut hva dette kan fortelle oss om issmelting og landheving.
Å kartlegge arter er tidkrevende og dyrt. Dersom alle naturentusiaster bidrar, kan forskerne få enorme mengder informasjon.
Slik folk gjør i mange andre land.
Innsjøar utan full sirkulasjon kan lagra store mengder metan. Utan ei gruppe bakteriar som et metanet ville meir av gassen sleppt ut til atmosfæren.
Forskere fant spor av soppen på steder der den ikke skulle være. Da de undersøkte genene, fant de flere overraskelser.
Pikante overraskelser møtte forskerne da de skulle oversette navnet på alle plantefamilier til norsk.
Finn forskarane ut korleis dei utvikla seg, kan kanskje molekyla framstillast syntetisk.
Når fiskene bæsjer, synker restene ned til bunnen. I alle fall i teorien. Jesper Nilsen Negård skal undersøke om det faktisk stemmer.
For å hjelpa truga bieartar, plantar vi blomsterstriper langs åkerkantar. Men dei plantane som kan hjelpa dei mest truga artane, manglar ofte.
Jorda i de fleste tropeskogene derimot, er kanskje verdens dårligste.