Er det andre arter enn mennesket som har trassige barn?

En 2-åring som nekter å gå ut av huset med «feil» lue. En 3-åring som setter seg ned på bakken og nekter å gå et eneste skritt videre selv om pappa sier at de har dårlig tid.

De fleste foreldre har opplevd å stå i slike situasjoner.

– Trass er noe man snakker mye om når man er forelder, sa forsker Lene Liebe Delsett fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo da NRK-programmet Abels tårn tok opp følgende spørsmål:

Er det andre arter enn mennesket som har barn som er trassige?

Finnes det eksempler på trass andre steder i dyreverdenen? En fugleunge som nekter å hoppe ut av redet? En harebaby som ikke hører etter når de må gjemme seg for reven?

– Hvis spørsmålet er om det finnes eksempler ute i naturen på dyreunger som ikke alltid gjør som foreldrene vil, så er svaret ja, sa Delsett.

– Mange dyr lærer barna sine ting, og de ber dem om å gjøre ting. Av og til må de bare ta dem i nakkeskinnet og bære dem til et annet sted.

Arv eller miljø?

Store norske leksikon definerer trass som «vedvarende og halsstarrig negativ reaksjon overfor påvirkning fra omverdenen».

– Det som også står i leksikonet, er at det er omstridt om dette er noe som faktisk finnes, om det er et biologisk fenomen eller om det er et kulturelt fenomen, sa Delsett.

– Hvordan man tolker trass og trassituasjoner kan være avhengig av kultur og kontekst. Om trass finnes hos mennesker, kommer an på perspektivet.

Hvis man ser det fra barnets perspektiv, handler det kanskje heller om å lære seg å sette grenser for seg selv, lære seg å ha en vilje. Finne ut hva man kan bestemme selv og ikke.

– Det å lære seg å ha en egen vilje og å finne ut hvem man selv er, det er noe alle mennesker trenger, sa Delsett.

Farlige situasjoner

Det er lett å tenke seg at trassige dyreunger ikke ville leve særlig lenge. De vil bli et lett bytte når resten av familien eller flokken legger på flukt. Det er i slike situasjoner nakkeskinnet blir tatt i bruk. Men akkurat der er ikke vi mennesker nødvendigvis så forskjellige.

– I en situasjon der huset ditt brenner og 2-åringen ikke vil gå ut, vil man ikke som voksen si at nå skal vi sette oss ned å snakke om det. Da tar du 2-åringen under armen og bærer den ut av det brennende huset uansett om den spreller eller ikke og uansett om det var den blå eller røde lua som var på, sa Delsett.

I mindre truende settinger mener hun det er viktig å huske på at foreldre og barn ikke alltid har samme interesser.

– Hvis man regner på det, kan man si at det egentlig lønner seg for unger å få omsorg mye lenger enn det faktisk lønner seg for foreldrene å gi omsorg. På et tidspunkt hadde det vært helt superfint for ungene å fortsette å få samme mengde omsorg fra mamma og pappa, mens for mamma og pappa kan det lønne seg å starte på kull to, sa Delsett.

Omsorg er et nøkkelord. Trassituasjoner forutsetter foreldre som viser omsorg. Det er ingen vits i å lete etter trass hos meitemarkbarn.

– Meitemarken er et dårlig eksempel fordi det ikke er så mye foreldrekjærlighet der. Men mange pattedyr og andre dyr bruker mye krefter på at barna skal overleve. De gir dem mat og beskytter dem.

Det må være blant slike dyr man eventuelt kan finne «vedvarende og halsstarrig negativ reaksjon overfor påvirkning fra omverdenen».

– Trass forutsetter unger med en hjerne, sa Delsett.

Trass ligner på lek

Hun har søkt i forskningen etter eksempler på trass blant dyr. Det er ikke lett å finne gode svar.

– Men det man diskuterer ganske mye i den vitenskapelige litteraturen er andre former for tilsynelatende meningsløs adferd, sa Delsett under Abels tårn-sendingen.

Trass kan se meningsløst ut, men det kan også lek. Og lek har man sett mye av blant mange forskjellige dyr. På samme måte som trass, handler ikke lek direkte om basale behov som å skaffe mat eller å føre slekta videre. Delsett tror man kan se likhetstrekk mellom lek og trass.

– Tilsynelatende meningsløs atferd handler kanskje om læring. Det handler om å teste nye ting. Det handler om å sette sammen forskjellige former for atferd til nye kombinasjoner slik at man kan takle ukjente situasjoner bedre, sa Delsett.

Les mer om Delsetts forskning på fiskeøgler: Hun er bestevenn med dyr som er 150 millioner år gamle