Naturens egne julekuler

Når slimsoppene finner ut at det er på tide å spre sporene sine, spretter det opp små fruktlegemer som kan ta pusten fra den ivrigste julepynter.

Av Eivind Torgersen
Publisert 19. des. 2024
Slimsoppen luresnøhagl

O jul med din glede. Luresnøhagl (Lamproderma sauteri) finnes i flere farger og med varierende grad av metallglans. Foto: Per Vetlesen (CC BY 4.0)

Noen lager julepynten sin selv. Andre kjøper den i butikken. Men kanskje vi heller skulle tatt en tur ut i skogen for å se etter slimsopper.

– Ja, jeg tenker ofte på slimsopp som julepynt, sier gjesteforsker Edvin Johannesen ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Slimsopper er egentlig ikke sopp. Tidligere har slimsoppene vært klassifisert i både, dyre-, plante- og soppriket, men nå er de plassert i protistriket. Blant disse er det klassen Myxomycetes, «ekte slimsopper», Johannesen er mest opptatt av.

– Jeg mottar flere julekort hvert år fra myxomycetologer rundt omkring i Europa som lager kreative julekort med slimsopp som pynt eller motiv, sier slimsoppeksperten til Titan.uio.no. 

LES OGSÅ: Nøster og kuler, slim, spytt og spy – bli med inn i slimsoppenes vidunderlige verden

Selv om de ikke lenger er klassifisert som sopp, har slimsoppene noen likhetstrekk med de «ordentlige» soppene.

– Slimsoppene har fruktlegemer med sporer inni en beholder. De sprer seg ved hjelp av sporer, akkurat som soppene gjør, sier Johannesen.

Og det er nettopp noen av disse fruktlegemene som utkonkurrerer alt du kan finne i julepynthyllene. Se bare på noen av høydepunktene vi har plukket ut:

 Glittersnøhagl (Lamproderma pulveratum)
Glittersnøhagl (Lamproderma pulveratum) dukker gjerne opp under snøsmeltingen om våren. Den er funnet på lyng og døde planterester. Foto: Paco Moreno (CC BY 4.0)
Punkthagl (Lamproderma puncticulatum)
Punkthagl (Lamproderma puncticulatum) er en sjelden art som er funnet på moser om høsten. Foto: Jurgen Wegter (CC BY 4.0)

Størrelsen taler dessverre mot slimsopper som pynt på julegrana. Målene oppgis ofte i mikrometer, og de fleste er mellom en halv og to millimeter store.

– Man ser jo ikke nødvendigvis alle de vakre detaljene med det blotte øyet. Men med dagens fotograferingsteknikker, så åpner det seg nye verdener, sier Johannesen.

Skjørhagl (Lamproderma scintillans)
Skjørhagl (Lamproderma scintillans) er en langskaftet art med kraftig metallglans i mange farger. Foto: Zissis Antonopoulos (CC BY 4.0)
Metatrichia horrida
Metatrichia horrida er en sjelden slimsopp som lever på død ved. Foto: Per Vetlesen (CC BY 4.0)

Du kan lese mer og se flere fantastiske slimsoppbilder hos Artsdatabanken.

Emneord: NHM, Jul, Jul1, Biovitenskap