Onsdag 15.november åpner utstillingen «Arven etter Esmark – Fra oppdagelsen av istiden til dens betydning for dagens forskning». Utstillingen blir stående i andre etasje i Realfagsbiblioteket på Blindern frem til midten av januar 2024.
For 200 år siden oppdaget geologen Jens Esmark at Jorden en gang måtte ha vært dekket av is. Jens Esmark var Norges første professor i bergvitenskap.
Da Esmark reiste rundt i Norge i 1823, la han merke til at morenene ved havet var helt like de morenene som var blitt skjøvet opp av isbreene i fjellheimen. Det ble en aha-opplevelse. Nå kunne han slå fast at de frittliggende steinblokkene, som han hadde observert tidligere, var blitt fraktet med isen.
Morenene og steinblokkene ble viktige brikker i hans forståelse om at isen en gang måtte ha dekket Norge og store deler av Europa. Og at isen hadde vært med på å forme både daler og fjorder.
Han publiserte artikkelen «Bidrag til vor Jordklodes Historie» i Magazin for Naturvidenskaperne i 1824. Der beskrev han hvordan isen hadde formet landskapet i Norge. Arbeidet hans bidro til den nye forståelsen om at Jorda hadde være gjennom store klimatiske endringer.
I dag vet vi alle at breer er følsomme for klimaendringer og at selv små endringer i klimaet kan påvirke hvor raskt isen smelter og beveger seg.
200 år etter professor Esmarks ansettelse på Universitetet dro en gjeng studenter fra Institutt for geofag på felttur til Storbrean og Kjelbreen i Jotunheimen.
Fotograf og bibliotekar ved Realfagsbiblioteket, Simen Kjellin, ble med for å fotografere hvordan landskapet er formet av isbreer. Bildene blir nå vist frem på utstillingen «Arven etter Esmark» i andre etasje i Realfagsbiblioteket på Blindern.
Denne artikkelen ble først publisert av Apollon.
