Sommeren 2018 ble preget av rekordhøye temperaturer, skogbranner, dårlige avlinger og bekymringer for vannforsyning flere steder i Europa. Også i Norge satte tørken sitt preg på sommeren med sparetiltak og restriksjoner på bruk av vann. Det var stor bekymring blant bønder for avlinger.
Nå har forskere ved Universitetet i Oslo opprettet en database – Norwegian Drought Impacts Database (NODID). Den viser hvordan tørkeeffekter ble rapportert i norske medier fra 2000 til 2018, og hvordan oppslagene henger sammen med tørkeindekser brukt i klimaforskningen.
EDII, European Drought Impact Inventory; Stahl et al., 2016). EDII definerer 15 sektorer, hver med flere underklasser. Den norske databasen inneholder totalt 356 rapporterte konsekvenser av tørke fordelt på 13 ulike sektorer.
Forskerne har fått stor oppmerksomhet for arbeidet og NODID er presentert på konferanser, senest 28-29 mai 2026 i København på Nordic Baltic Drought Symposium.
Det startet med en masteroppgave i hydrologi av Frøya Pharo ved Universitetet i Oslo (UiO). Pharo og hovedveileder Lena M. Tallaksen ved Institutt for geofag etablerte en tørkedatabase for Norge som bygger på et klassifiseringssystem EDII utviklet i et tidligere EU-prosjekt.
En ekstrem tørkesommer i et historisk perspektiv
Tørke er en sammensatt naturhendelse forårsaket av mindre nedbør enn normalt over en lengre periode. Ofte kombinert med høy fordampning, referert til som sommertørke.
– Tørke betyr mindre vann enn normalt tilgjengelig og påvirker alle komponentene i det hydrologiske kretsløpet, inkludert markvann, elver og grunnvann. Av den grunn har tørke et bredt spekter av konsekvenser, og rammer flere ulike sektorer som jord- og skogbruk, energisektoren og vannforsyning, sier Lena M. Tallaksen, som er professor i hydrologi ved UiO.
Den varme og tørre sommeren i 2018 skilte seg tydelig ut for Norge, som ligger i et temperert og subarktisk klima. Gjennomsnittstemperaturen i Norge fra mai til og med juli lå 3,1 grader over normalen, opplyste Meteorologisk institutt til NTB.
Tørkesommeren ledet til økt oppmerksomhet for farer ved tørke og viste behovet for mer kunnskap om ulike konsekvenser av tørke.
Fra «farevarsler» til «konsekvensvarsel»
Tørke varsles vanligvis basert på hydrometeorologiske variabler som nedbør, temperatur, vannføring og vannstand i innsjøer og grunnvann. For samfunnet er det ikke bare selve været som er viktig, men også konsekvensene av tørke. Tørke er en naturfare som kan ramme store områder og føre med seg en rekke alvorlige konsekvenser for natur og samfunn.
For å bedre kunne redusere konsekvensene av – og være forberedt på – ekstreme værhendelser, har World Meteorological Organisation (WMO) oppfordret til et skifte fra fare- til konsekvensbasert varsling og prediksjon av ekstreme hendelser, herunder tørke.
– Det innebærer at man ikke bare varsler selve hendelsen, men også hvilke konsekvenser den kan ha. For eksempel, vil man ikke bare varsle hvor mye eller lite nedbør man kan forvente, men konsekvensene det kan få for ulike sektorer som landbruk, energiproduksjon, vannforsyning, og økosystemer, forklarer Tallaksen
For å gjøre det trengs bedre kunnskap om konsekvensene av tørke. Det er her NODID-dataene kommer inn.
En database over tørkeeffekter i Norge
Den nye databasen dekker perioden 2000 – 2018 og inneholder rapporterte tørkeeffekter i Norge på tvers av ulike sektorer. Datagrunnlaget er basert på det norske mediearkivet Atekst, som dekker rundt 100 aviser, tidsskrifter og Norsk Telegrambyrå.
Per i dag inneholder databasen 302 rapporter som beskriver 356 konkrete tørkeeffekter
Inkluderer kun rapporter om negative konsekvenser
Tørkekonsekvenser defineres i denne sammenheng som en negativ konsekvens av tørke som kan være alt fra uttørkede avlinger, økte strømpriser, flere og mer intense skogbranner, til brune flekker på golfbaner, vond lukt fra nærliggende renseanlegg eller nabokrangel om retten på vannet fra en bekk, opplyser Frøya Pharo.
– Positive innvirkninger, slik som at en badestrand ville bli tilgjengelig der det ellers ville vært en elv, inkluderes ikke i NODID. Hendelser som potensielt kan skje er heller ikke inkludert. For eksempel er ikke økt skogbrannfare i seg selv noe vi inkluderer. Det er først når det brenner at vi rapporterer brann. Men hvis brannvesenet innfører forbud mot bruk av åpne flammer, kan derimot dette rapporteres, utdyper Pharo.
Hvilke sektorer ble hardest rammet?
Utfra medieoppslagene i norske aviser og andre skriftlige kilder har forskerne dannet seg et bilde av konsekvensene av tørke i Norge mellom 2000 og 2018.
Datasettet viser at enkelte sektorer går igjen som særlig sårbare:
- Jordbruk og husdyrhold – reduserte avlinger, fôrkrise, tørre beiter.
- Energi og industri – lav vannføring påvirker vannkraftproduksjon og kjølevannstilgang.
- Offentlig vannforsyning – lave magasiner og begrenset kapasitet i infrastruktur leder til vannmangel og behov for restriksjoner.
- Skogbrann – tørr vegetasjon og høye temperaturer øker brannfaren betydelig.
Datasettet avdekket tydelige mønstre i tørkeeffekter knyttet til sesongvariasjoner, regionale forskjeller og sektorspesifikke sårbarheter.
Årene 2002, 2014, 2017 og spesielt 2018 viste de største antall rapporterte konsekvenser på tvers av sektorer. Under tørken og hetebølgen i 2018, som rammet store deler av Nord-Europa, ser man en tydelig topp i antall hendelser også i Norge.
Ble noen deler av Norge mer rammet enn andre i 2018-sommeren?
Siden datasettet omfatter kildegrunnlag fra over 100 aviser fra hele landet, får de også oversikt over hvilket regioner det rapporteres om tørke.
– I 2018 finner vi spesielt mange artikler på jordbruk og husdyrhold, og ofte nevnes Sør-Norge eller Østlandet som rammet. Det beskrives brente åkre, redusert avling, mangel på vinterfôr, tvungen slakt og strømpriser som gjør det økonomisk ugunstig å bruke vanningsanlegg. I tillegg viser erstatningsordningen for jordbruket et rekordhøyt antall søknader, sier Pharo
Når tallene ikke forteller hele historien
For å beskrive tørkehendelsene bruker fagfolk som hydrologer, meteorologer og klimaforskere ofte indekser som SPI (Standardized Precipitation Index) og SPEI (Standardized Precipitation-Evapotranspiration Index).
Disse indeksene gir måltall som sier noe om hvor uvanlig tørt det er i forhold til normalen for ulike varigheter. Ofte ser man 1-12 måneder tilbake i tid. Svært lave verdier indikerer ekstrem tørke.
Studien finner at tørkehendelsene som karakteriseres av lave SPI- og SPEI-verdier om sommeren, ofte sammenfaller med rapporterte tørkeeffekter i NODID. Men samtidig finner forskerne at ikke alle de rapporterte konsekvensene av tørke sammenfaller med perioder med «ekstremt lavt» nivå på SPI og SPEI. Lena M. Tallaksen forklarer det med at forholdet mellom målte tørkeindekser og faktiske samfunnseffekter ikke er én-til-én, og utdyper:
– Også lokale forhold, som feltegenskaper, sesongvariasjoner, beredskap, infrastruktur, og vannforvaltning spiller inn. Fremover ønsker vi å teste flere ulike tørkeindekser samt utvide datasettet slik at de statistiske analysene blir mer robuste. Vi har allerede samlet inn data for 2019, noe som har gitt nær 100 flere rapporter. Det er spesielt interessant å studere 2019 da enkelte av konsekvenser fra 2018 tørken kan forventes å opptre først i 2019, eventuelt rapporteres senere.
Veien videre og samarbeid med fagmiljø i EU
Arbeidet med å samle inn data fra Atekst fortsetter . Forskerne har også etablert kontakt med fagmiljøet i EU kommisjonens Joint Research Centre (JRC) i Ispra, som har ansvar for og videreutvikling av den Europeiske tørkedatabasen – European Drought Impact Database (EDID; Stahl et al., 2026). Slikt samarbeid kan være viktig for å få til innsamling av konsekvensdata ved hjelp av KI, avslutter Tallaksen.
Kilde vitenskaplig sammendrag:
Tallaksen, L. M., Pharo, F., Bakke, S. J., Fleig, A. K., and Nair, A.: Drought impacts reported in Norwegian media from 2000 to 2018 and their relation to drought indices, EGU General Assembly 2026, Vienna, Austria, 3–8 May 2026, EGU26-17930, https://doi.org/10.5194/egusphere-egu26-17930, 2026.
Andre referanser:
Stahl, K. et al. (2016). Impacts of European drought events: insights from an international database of text-based reports. Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 16, 801-819, doi:10.5194/nhess-16-801-2016.
Stahl, K. et al (2026): Towards an operational European Drought Impacts Database (EDID), Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 26, 845–861, https://doi.org/10.5194/nhess-26-845-2026
Er du interessert i tørke, se foredraget om Tørke i GeoOnsdag-seminarserien ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Filmen sees på YouTube.
