Regjeringen har lansert en historisk stor satsing på forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi. Universitetet i Oslo (UiO) var vertskap da satsingen ble presentert. Rektor Svein Stølen fikk det første ordet:
– Ved UiO har vi investert systematisk i kunstig intelligens. Det er mange år siden våre forskere så at dette blir et viktig fagfelt, sa Stølen samtidig som han fremhevet det høye nivået som preger dette forskningsområdet.
– Vi tør å dyrke excellence – kvalitet – og det er ekstremt viktig. I den konkurransesituasjonen vi er i nå holder det ikke med middelmådighet, sa Stølen.
Faktaboks: Forskning rettet mot kunstig intelligens
Forskere ved Universitetet i Oslo har forsket på kunstig intelligens siden 70-tallet. Her er noen eksempler på hvordan kunstig intelligens er en del av forskningen:
- Integreat: Et senter for fremragende forskning som samler forskere på statistikk, logikk, maskinlæring og kunstig intelligens.Målet er å drive kunnskapsdrevet maskinlæring.
- NORA – Norwegian Artificial Research Conscortium – nettverk av norske KI-insitusjoner som Universitetet i Oslo er vertskap for.
- dScience – egenfinansiert senter for data- og beregningsvitenskap ved UiO. De har blant annet etablert et partnerprogram med næringslivet som omfatter DNB, DNV, Norges bank, Equinor, Kongsberggruppen, og Helse Sør-Øst.
- UiO har lansert Honours-programmet hvor kunstig intelligens er et sentralt tema i utdanningen.
Stølen peker på at UiO allerede har mye forskning rettet mot kunstig intelligens samt internasjonalt samarbeid med store aktører på feltet. I tillegg har UiO gjennom sitt egenfinansierte senter, dScience, et partnerprogram for norsk næringsliv.
– Norsk næringsliv trenger forskning av universiteter i verdenstoppen. Hvis ikke lykkes ikke norsk næringsliv, sa Stølen. Før han avsluttet han med å erkjenne noen av problemene:
– Grenseflaten mellom mennesker og teknologi er full av dilemmaer. Ofte må teknologien reguleres. Kunstig intelligens er et sentralt element i vår nye satsing på demokrati. Vi bruker ekte intelligens, tydelig ledelse til å ta en sterk posisjon innenfor et felt som er globalt og konkurranseutsatt.
Én milliard til kunstig intelligens
Da statsminister Jonas Gahr Støre tok over spøkte han med at han hadde spurt den kunstige intelligensen ChatGPT om hvorvidt Norge burde forske på kunstig intelligens. Svaret var ja. ChatGPT hadde også begrunnet svaret, og statsministeren delte hva den hadde sagt:
– «Å investere i AI-forskning er en langsiktig strategi som kan gi betydelig fordel for landet og samfunnet som helhet» ifølge ChatGPT. Så da vet vi det. Det som er problemet med denne teksten, er at den er ikke vannmerket. Så vi vet ikke hvor troverdig og solid den er, eller hvilke interesser som har påvirket den, sa Støre.
Derfor skal ikke pengene gå utelukkende til forskning og utvikling av kunstig intelligens, men også til hvordan samfunnet blir påvirket.
– For regjeringen er det viktig at vi lager verktøy som er til nytte for folk og at vi respekterer demokratiet. Og at vi kan styre utviklingen slik at det er den menneskelige intelligensen som har styringen, sa Støre.
På direkte spørsmål fra Titan.uio.no sa Støre følgende om satsingen:
– Jeg har aldri i min tid bevilget så mye penger til ett fagområde, sa Støre. Vi har ingen tid å miste. Innen dette feltet skjer det mye nå.
Minst like viktig å forstå konsekvensene av teknologien
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch gratulerte alle som hadde møtt opp til lanseringen:
– Jeg har lyst til å si gratulerer med dagen, for dette er virkelig en stor satsing, sa hun. Vi må forske på, og ikke minst utvikle teknologien framover, men det er minst like viktig å forstå konsekvensene av denne teknologien for folk, og ikke minst for samfunnet.
Hun fortalte at satsingen skal rette seg mot tre hovedspor: digitale teknologier, konsekvenser av KI og hvordan vi skal bruke KI til å utvikle norsk næringsliv.
Helse og språkteknologi er blant de heteste temaene
En av dem som hadde møtt opp til lanseringen var Klas Pettersen, CEO for Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium – NORA.
– Hva vil du satse på hvis du får penger til KI-forskningen nå?
– To av de temaene som er av nasjonal viktighet er helse og presisjonsmedisin og det å utvikle en norsk språkmodell på linje med ChatGPT, sa Pettersen og la til: Nå kommer det mye penger, så vi må nok tenke oss om og se på hvordan vi skal forvalte dette på en god måte for samfunnet.
