Selskapet Tibber leverer strøm og tjenester for strømstyring. Tidligere i 2023 lanserte de batteripakken Homevolt, som kan lades når strømmen er billig slik at du kan bruke den lagrede strømmen når prisene stiger. I utgangspunktet høres det gunstig ut, men Ola Nilsen, professor i kjemi ved Universitetet i Oslo, mener at det er lite sannsynlig at det er noe å spare på denne løsningen.
Dette er saken:
For at det skal lønne seg å lagre strøm på et privat batteri må strømprisene ha enorme svinginger gjennom et døgn. Svingningen i pris må være høy over svært lang tid for at at et privat batteri skal være lønnsomt. Derfor mener professor Ola Nilsen at Tibbers batterimarkedsføring er tvilsom.
– For at dette skal lønne seg må det være ekstremt stor forskjell på billig og dyr strøm i løpet av dagen, forklarer han. Og denne prisforskjellen må være ganske høy over lengre tid, over flere år, for at dette skal lønne seg.
Det er mulig å skaffe tilsvarende batterier til halv pris
Investeringen i Tibbers batteripakke koster 90 000 som en engangskostnad for det billigste batteriet. Professor Nilsen mener at dette er en svært høy sum:
– Det er mulig å få kjøpt tilsvarende batterier til omtrent halvparten av den prisen, forteller Nilsen.
Tibber lover at batteriet skal holde i 20 år. Også dette er Nilsen skeptisk til:
– Hvis batteriet skal holde så lenge kan du ikke bruke hele kapasiteten. Da kan du bare lade, og utlade, fra 80-20 prosent av kapasiteten, forklarer han. I tillegg er det svært få batterier som tåler så mange ladesykluser.
Les også: Derfor tærer hurtiglading på kapasiteten til bilbatteriet
Slik finner du ut om det lønner seg
For å finne ut om et batteri kan lønne seg må du ta utgangspunkt i hvor mange ganger batteriet kan lades ut og opp igjen. Ifølge Tibbers markedsføring skal Homevolt tåle 6000 ladesykluser.
– 6000 er mye, sier Nilsen. Et Teslabatteri tåler typisk 2000, men det er også nok med tanke på levetiden til bilen, men 6000 sykler er ikke umulig.
Nilsen forteller videre at det finnes noen få batterier som tåler opp mot 10 000 ladesykler, men at dette er batterier som er «state of the art» – det beste av det beste.
– Når vi skal regne på det kan vi for enkelhets skyld se bort fra tap av energi på grunn av motstand i batteriet i seg selv, og strømtap i spenningsomformeren. Batterier er i dag så gode at det første tapet ofte er på beskjedne to til tre prosent, mens spenningsomformerne ofte taper mye mer, ofte rundt ti prosent. Tibber oppgir selv 97 prosent effektivitet på alt, forklarer Nilsen.
I regnestykket har Nilsen tatt utgangspunkt i ideelle betingelser, det vil si det Tibber selv oppgir.
Utregning
Med 6000 sykler og 13,3 kWt kapasitet på det største batteriet og 6,6 kWt kapasitet på det minste, blir totalmengdene energi gjennom batterienes ideelle levetid på henholdsvis 79800 kWt og 39600 kWt.
Dersom en deler kostnadene for disse batteriene på energien, blir en kostnad per kWt på henholdsvis 1,63 kr/kWt og 2,27 kr/kWt. Ved å ta hensyn til at en ikke bør bruke 100 prosent av kapasiteten til batteriet under en ladesykel, samt andre tap av energi, nærmer kostnadene seg fort 3 og 4 kr/kWt.
– Total mengde energi som kan gå gjennom det største av Homevoltbatteriene er 79 800 kilowattime i løpet av batteriets levetid. Da har jeg tatt utgangspunkt i 100 prosent effektivitet og 100 prosent av kapasiteten. Da blir prisen 1,63 kroner per kilowattime for den største batteripakken. Det betyr at prisforskjellen i løpet av et døgn må være større enn dette hver eneste dag i batteriets levetid for at et slikt batteri skal lønne seg, sier Nilsen. Vi er milevis unna slike prisforskjeller.
Det må være prisvariasjoner i løpet av døgnet
Han forklarer at det ikke har noe å si om prisen på strøm er dyr eller billig. Det er prisforskjellen i løpet av døgnet som vil avgjøre hvorvidt et slikt batteri lønner seg eller ikke. Nilsen mener at det ikke har noe for seg å lade batteriet om sommeren og så bruke det om vinteren, for så stort er ikke lageret.
– Forretningsmodellen til Tibber er basert på at du bruker det hver dag, gjerne flere ganger i løpet av et døgn. Prisforskjellen må derfor være i løpet av døgnet, sier Nilsen.
Nilsens regnestykke viser at prisvariasjonen må være over 1,63 kroner per kilowattime 24 eller 12 prosent av døgnet, avhengig av batteripakken. I tillegg betyr det at du må bruke strøm fra batteriet når strømmen er dyr, slik at du kan få ladet opp når strømmen er billig.
– I tillegg må du legge på kostnaden for strøm og nettleie, med mindre du har solceller da, sier Nilsen.
Les også: Slik bygges et batteri trinn for trinn
Kan batteripakker være god beredskap?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler alle å ha blant annet en gassbrenner hjemme for å kunne lage mat ved et strømbrudd. Ekstremvær som Hans er en påminnelse om at strømbrudd kan skje og hvilke konsekvenser det kan få.
– Hva vil du kunne gjøre med en slik batteripakke, og er det god beredskap?
– I prinsippet er det det. Du vil for eksempel kunne lage mat i et par dager med den største batteripakken på ni kilowattimer. Med en slik pakke ville du kunne ha en varmeovn på 1000 Watt på i ni timer, men jeg ville prioritert matlaging, sier Nilsen.
Nilsen forteller at selv om slike batteripakker i prinsippet vil kunne være til hjelp, er det også risikoer ved det.
– Selv om elbiler statistisk sett brenner sjeldnere enn bensinbiler, skjer jo det også. Selv er jeg mer komfortabel med at en trafostasjon i nærområdet har et batteri, enn om alle skulle ha slike hjemme, sier han. Det bør ikke være et privat anliggende å ha batterier for å stabilisere strømtilgangen.
Han understreker at det også finnes elbiler som har mulighet til å reversere ladingen. De vil i prinsippet kunne fungere som nødaggregater i en situasjon hvor det er nødvendig. Han forteller også at Enova er mer interesserte i å lage lokale batteribanker for å stabilisere nettet, enn å gi støtte til at private skal ha batteripakker på veggen. Han spekulerer i at Enova har andre gode grunner til å ikke gi støtte til denne typen strømsparingstiltak:
– Det er antagelig andre tiltak som gir mye mer effekt i form av strømsparing enn slike batterier. Tibbers markedsføring om at du kan spare penger er nok ganske tvilsom, avslutter Nilsen.
Les også: Her jakter forskerne på bedre, billigere og mer miljøvennlige batterier
Tibber svarer
Dette svarer kommunikasjonsleder Gaute Haaversen-Westhassel i Tibber, på kritikken:
Nilsen tar utgangspunkt i strømmarkedet slik det er i dag, og da vil nedbetalingstiden bli lang. I regnestykket tar han imidlertid ikke hensyn til at man kan søke om Enovastøtte på inntil 10 000 kroner dersom man oppfyller kriteriene. Det er fordi Homevolt er et høykvalitetsbatteri som inneholder smart strømstyringsteknologi. Smart teknologi gjør det mulig for Homevolt å “snakke” med annen smarte løsninger, og dermed kan strømforbruket i en husholdning nå både automatiseres og optimaliseres gjennom hele døgnet.
Et premiss for Nilsens utregning er at det ikke vil skje noen endringer i verken støtteordninger eller strømmarkedet. Ser vi til Sverige kan forbrukere i dag få støtte på inntil 48,5 prosent av kostnaden til batterier, og det er ikke usannsynlig at det vil komme ordninger også her.
I dag peker også flere og flere på rollen batterier kan spille for å bidra til å balansere strømnettet, og at forbrukerfleksibilitet generelt vil øke i betydning. For at du og jeg skal kunne både bruke mindre strøm og flytte forbruket vårt, er det behov for løsninger som automatiserer strømforbruket. Det vil et batteri som Homevolt gjøre, og i fremtiden er det ikke urealistisk at norske strømkunder vil bli kompensert for å bidra til å stabilisere nettet.
Hvis man tar utgangspunkt i at strømmarkedet ikke vil endre seg, er nok Homevolt best egnet for kunder med egne solcelleanlegg. Hvis man derimot har troen på at markedet vil se annerledes ut fremover, vil et smart høykvalitetsbatteri med en levetid på 6000 sykluser over ca 20 år kunne lønne seg. Hver enkelt forbruker må imidlertid gjøre seg opp en mening om hva som passer best for hen.
