Et datasett med 64 tidsserier på temperaturer målt i permafrost fra fjell i ni europeiske land er samlet inn og analysert av et internasjonalt team med permafrostforskere. Dataserien strekker seg geografisk fra Svalbard helt i nord til Alpene og Sierra Nevada i Sør-Spania.
Resultatene fra det omfattende forskningsarbeidet er nå publisert i Nature Communications. Dataene viser at permafrosten i fjellområdene blir varmere over hele Europa.
Permafrost i fjellområder under press
Dataseriene fra de europeiske fjellområdene viser at temperaturen på en dybde på ti meter har økt med mer enn 1° C på noen steder i løpet av de siste ti årene. Forsker, Jeannette Nötzli, som ledet studien, sier:
– Oppvarmingen av permafrosten i fjellene er betydelig, og den er observert i alle regioner, dybder og tidsperioder vi har undersøkt.
I alt 20 forskere har deltatt i studien.
Jeannette Nötzli, forsker ved WSL Institute for Snow and Avalanche Research SLF, ledet arbeidet sammen med Ketil Isaksen, seniorforsker ved Meteorologisk Institutt.
Professor Bernd Etzelmüller ved UiO, ekspert på permafrost, er medforfatter på den nye studien. Også forskere fra UNIS og en rekke universiteter og institusjoner i Tyskland og Sveits står bak studien.
De kalde områdene hvor permafrost forekommer – høyfjellene og polarområdene – reagerer spesielt sensitivt på klimaendringer.
Et overraskende funn er at økningen i permafrosttemperaturer i fjellområdene på det europeiske kontinentet er delvis lik den vi finner i Arktis. Forskerne observerte den største oppvarmingen på de høyeste og nordligste stedene.
Nye borrehull skal overvåke dyp permafrost
Professor Bernd Etzelmüller fra Institutt for geofag, har vært opptatt av tilstanden til permafrosten og forsket på permafrost i Arktis, Island og i norske fjell og i bakken i Finnmark over mange år. Han har sett over lang tid stigende temperaturer i permafrost.
Fra Universitetet i Oslo har naturgeografer forsket på permafrost over mange år. De boret hull i fjellsider i Jotunheimen i 2008 for å måle permafrosten, og denne høsten (2024) kunne Etzelmüller og forskere fra NTNU, Meteorologisk institutt og Norsk Fjellsenter i Lom borre to nye dype borehull i Jotunheimen. Det nye arbeidet er mulig med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.
Les mer her: Avslører permafrosten med milliondyr brønnboring
– Permafrosten som er i ferd med å tine er noen steder flere 1000 år gammel, og når den tiner kan det medføre fare for steinskred og usikre forhold i høyfjellet, sier Bernd Etzelmüller.
De to nye borehullene skal utstyres med moderne måleinstrumenter for å holde oversikt over endringene i permafrosten i sanntid.
– I løpet av 20 til 30 år vil temperaturen under bakken stige med en grad. Dette høres kanskje ikke mye ut, men det kan føre til geofarer slik som steinskred.
Den nye studien er omtalt i en NRK-artikkel der de har intervjuet Per Arne Vole, styreleder i Galdhøpiggen sommerskisenter. Han er bekymret for at de kan måtte stenge senteret siden snø og is om sommeren tiner bort. I mange år har Galdhøpiggen sommerskisenter i Jotunheimen vært et paradis for norske toppalpinister. Men nå kan det hende de må stenge for godt på grunn av mangel på snø.
Permafrost
Permafrost er undergrunnen, slik som stein og løsmaterialer, som har temperaturer under 0°C gjennom hele året, og er derfor permanent frosset. Permafrost dekker omtrent 10 % av all landjord i verden. Permafrost finnes hovedsakelig i Arktis slik som Sibir, nordlige Alaska og Canada, og i høyfjellet.
Tining er en pågående prosess
Forskerne fant også at når temperaturene i isrik permafrosten nærmer seg 0 °C, avtar oppvarmingen og stopper nesten opp. Dette fordi energien da trengs for å smelte isen først. Når så isen i permafrosten har tinet, fortsetter temperaturene å stige raskt igjen.
Det nye omfattende datasettet fra det internasjonale forskningssamarbeidet har tidsserier over tiår med data fra europeiske fjell. Temperaturene er målt på en dybde av minst ti meter. Dette store datasettet er unikt og svært verdifullt, både for forskning, praksis og myndigheter.
– De økende endringene og potensielle konsekvenser av tining av permafrost i høyfjellet for naturfarer og infrastruktur, utgjør en stor utfordring i mange fjellregioner. Tinende permafrost bør derfor overvåkes, avslutter Etzelmuller.
Den vitenskapelige artikkelen:
Noetzli, J., Isaksen, K., Barnett, J. et al. Enhanced warming of European mountain permafrost in the early 21st century. Nat Commun 15, 10508 (2024). https://doi.org/10.1038/s41467-024-54831-9
