Dagen etter det norske Stortingsvalget er et knippe forskere samlet til et frokostmøte i sentrum av Oslo. Det sentrale spørsmålet er: Har kunstig intelligens (KI) påvirket valgresultatet?
– Det er litt tidlig å si hvorvidt Norge har blitt påvirket, men det er klart at KI har hatt betydning. Vi har fått nye informasjonskilder, og informasjonslandskapet har i stor grad blitt endret, sier Niels Nagelhus Schia fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Han fortsetter:
– Endringene i informasjonslandskapet har også ført til at det er mindre gjennomsiktighet i pengeflyten for informasjonskampanjer. Vi ser også at voksne velgere ser oftere på redaktørstyrte medier. Yngre velgere er mer påvirket av TikTok, YouTube og andre sosiale medier. Årets stortingsvalg skilte seg markant fra skolevalget og reiser spørsmålet om vi nå ser konturene av et nytt informasjonsgap i Norge der ungdommen preges av TikTok og algoritmestyrte plattformer mens resten av befolkningen i større grad orienterer seg gjennom redaktørstyrte medier. Det er 20 år siden sist gang det ikke var samsvar mellom skolevalget og stortingsvalget.
Ifølge Nagelhus Schia er det tre hovedutfordringer fremover:
1: KI skaper store endringer i informasjonslandskapet.
2: KI gir forsterket mulighet og kapasitet til å drive med påvirkning (og desinformasjon).
3: KI bidrar også til å øke muligheten til å drive med cyberangrep.
Nagelhus Schia ledet ekspertgruppen som tidligere i år publiserte rapporten Kunstig intelligens og demokratiske valg – internasjonale erfaringer og nasjonale anbefalinger.
De øvrige forskerne var enige i hans vurdering: Det er ingen tegn til valgpåvirkning. Hverken gjennom kunstig intelligens eller ved andre metoder, foreløpig. Likevel har forskerne mange tanker om utfordringer for demokratiet i tiden framover.
– Jeg tror ikke det har vært noen mekanisk påvirkning av valget. Dersom det har vært en påvirkning har den vært subtil, sier førsteamanuensis Martin Søyland, ved Universitetet i Stavanger.
– Jeg er mer bekymret for små endringer og små steg enn for stor påvirkning av selve valget. De små stegene kan ha mye å si på sikt, legger han til.
Ni av ti frykter desinformasjon i valgkampen
Årets valgkamp har vært spesiell nettopp fordi én av fire har oppgitt at de kanskje, eller sikkert, vil bruke kunstig intelligens for å finne ut hva de skal stemme ifølge tall fra Norstat. Samtidig viser en annen undersøkelse fra Respons Analyse at ni av ti nordmenn er bekymret for at kunstig intelligens kan bidra til spredning av falsk informasjon. To av tre er bekymret for at store teknologiselskaper skal påvirke årets stortingsvalg.
Les også: KI-forsker: Amerikansk konservatisme kan true demokratiet
Professor Tone Bratteteig ved Universitetet i Oslo påpeker at valgdebattene allerede er preget av feilinformasjon – til dels fra politikerne selv:
– I partilederdebatten så vi at også partilederne kom med hver sin halvsannhet. De endte opp med å krangle om hvilken del av sannheten som var den riktige. Hva som var sant eller nesten sant eller ikke sant ble vanskelig for seerne å skille fra hverandre, sier hun. Det gjør det vanskeligere å ha tillit til det de sier. Polariserte debatter gir kanskje flere klikk, men bidrar ikke til å gjøre innbyggerne mer opplyste.
– Et annet problem er at lange resonnementer forsvinner fra den offentlige diskusjonen. Det er bare korte halvsannheter som gjelder. Man vinner ikke valg med å komme med lange utlegninger. Da er noe av grunnlaget for å ha tillit borte, legger professor Bjørn Høyland ved Universitetet i Oslo, til.
Ekkokamre er et større problem i nabolaget enn på Facebook
– Vi ser ingen forvitring av demokratiet i Norge, understreker professor Sirianne Dahlum ved Universitetet i Oslo.
Likevel peker hun på noen faktorer som kan få mye å si i årene framover:
– Forskning viser at vi har et sterkt ønske om at ny informasjon skal bekrefte det vi allerede vet. Det er heller ikke helt tilfeldig hva slags informasjon vi får.
Ifølge henne kan dette bidra til at det er vanskelig å endre verdensbilde, eller endre stemmemønster, dersom en autokrat skulle komme til makten.
I tillegg pekte hun på et annet interessant fenomen:
– Problemer med ekkokamre kan selvsagt eksistere på sosiale medier. Men problemet er minst like stort eller kanskje større i den virkelige verden. Når vi er sammen med familie, venner, kolleger eller naboer er vi i et sterkere ekkokammer enn på sosiale medier.
– Til sist så ser vi også at det er en liten andel mennesker som blir eksponert for mesteparten av de falske nyhetene, sier hun.
Polarisering skyldes ikke sosiale medier, men konsekvensene er der likevel
Mange antar at sosiale medier er årsaken til at vi ser mer polarisering i mange land. Ifølge henne er det få gode studier som viser at folk blir mer polariserte av sosiale medier.
– Vi vet ikke om sosiale medier er årsaken til polariseringen. Så langt har ikke studier funnet noen slik effekt. Det kan like godt være sånn at polarisering forklarer folks bruk av sosiale medier.
Høyland peker på at effekten av polarisering vil kunne få politiske konsekvenser likevel:
– Tidligere ble de gode politiske løsningene funnet i sentrum. Nå har yttersidene blitt så store at de kan dra løsninger bort fra midten, sier han.
Tillit – ikke bare til systemet, men til hverandre
Forskerne påpeker at tillit er en viktig forutsetning for demokratiet vårt.
– Vi er alle brukere av teknologien, tvungne brukere, sier Bratteteig. Det er ikke valgfritt å bruke teknologi. Samtidig utgjør de stadige endringene i plattformer og elektroniske systemer en form for moderne fremmedgjøring for mange. Vi som brukere har ikke innflytelse på systemene vi bruker. Dette bidrar til å gjøre det vanskeligere å navigere i informasjonslandskapet, og for at demokratiet skal fungere må vi ha lik tilgang til riktig informasjon som vi kan forstå.
– Det handler ikke bare om tillit til politikerne, eller til systemet, men også til hverandre, legger Nagelhus Schia til.
Når så mange er bekymret for at valget blir påvirket, så er det vanskelig å ha tillit til at andre velgere gjør et opplyst valg.
– Tilliten blir også borte når vi må være skeptiske til all informasjon, legger Bratteteig til. Og vi må være skeptiske til informasjon fra kunstig intelligens. Denne skepsisen gjør at vi blir nødt til å rigge velferdsstaten annerledes. Hvis vi møter velferdsstatens institusjoner bare digitalt, som kronglete nettsteder eller chatboter som ikke svarer ordentlig, kan mistillit til de digitale systemene smitte over på de demokratiske institusjonene. Det kan by på utfordringer for hverdagsdemokratiet. Det er viktig at institusjoner som NAV også tilbyr menneskelige møter, og ikke bare er til stede på digitale flater.
Les også: Når bør en chatbot overlate samtalen til et menneske?
Den fjerde statsmakt har mistet makt
– Makten er flyttet fra tradisjonelle medier til de store teknologiselskapene, konstaterer Dahlum. Det er en gavepakke til diktatorer som kan bruke KI til å legitimere sin makt. Vi ser at det er viktig for diktatorer å skape en oppfatning av at de innfrir valgløfter og at de er demokratisk valgt. Det kan KI bidra til, sier hun.
– Silicon Valley har gått fra å være leverandører av teknologi til også å bli premissleverandører med evne til å forme samfunn og påvirke valg. Dette får konsekvenser for lands nasjonale autonomi og kunnskapsberedskap, advarer Nagelhus Schia.
– Hvordan kan vi hindre at de store teknologiselskapene ødelegger demokratiet?
– En måte å styrke demokratiet på er å øke deltagelsen. Vi ser at medlemsmassen i partiene har gått ned, men det er viktig å delta i lokale prosesser. Det kan vi bli bedre til å legge til rette for, mener Søyland.
– I likhet med klima er det slik at KI ikke kjenner noen grenser. Derfor anbefalte vi i vår rapport at Norge bør ha en fremoverlent utenrikspolitikk. Vi klarer ikke å bygge all teknologien vi trenger selv, derfor er vi avhengige av å samarbeide med teknologiselskapene for å ivareta både demokratiske verdier og verdiskapning på samme tid, sier Nagelhus Schia.
Mer regulering av teknologi gir mer velstand
– Hva kan vi gjøre for at KI kan styrke demokratiet?
– Vi må først og fremst jobbe for å hindre at demokratier undergraves. I tillegg må vi hindre at KI havner hos populister og vi må sørge for god regulering. Nobelprisen i økonomi i 2024 ble gitt til forskning som viser hvordan regulering av teknologi bidrar til vekst og velstand. Samfunn med god evne til å regulere klarer bedre å nyttiggjøre seg teknologien på en god måte for alle, sier Dahlum.
– Dette valget hadde veldig stor valgdeltagelse. Det er 36 år siden sist vi hadde like stor oppslutning rundt et stortingsvalg i Norge. Kanskje har ny teknologi, som KI, og endringer i informasjonslandsskapet bidratt til økt interesse og derigjennom at flere har stemt, undrer Nagelhus Schia. Når det gjelder språkmodeller som informasjonskilder så gir kunnskap inn, god kunnskap ut. Det vil si at et generelt høyt kunnskapsnivå i befolkningen i økende grad blir en viktig form for demokratisk beredskap. Kunnskap gjør oss mer robuste mot utfordringene. Folk må også være klar over hvordan teknologien fungerer. Jeg stilte en del enkle spørsmål til ulike språkmodeller om valget. For eksempel om hvilken dato valget skulle være. Det var bare én av dem som klarte å svare på det – resten hallusinerte.
Om Kunstig intelligens og valg:
Arrangementet fant sted på Scene Domus Bibliotecha og er en del av en serie foredrag om kunstig intelligens og demokrati ved Universitetet i Oslo.
– Jeg tror kildekritikk og mulighet til å spore hvor informasjonen kommer fra vil bli viktig framover, sier Søyland. Jeg tror vi må ha mer tålmodighet og se på flere kilder, og bli flinkere til å vurdere informasjonen.
– Universitetet i Oslo har en rolle her. Alle som utdannes, må forstå at en chatbot ikke er noe sannhetsorakel. Jeg mener også at vi må være mer til stede analogt og møte meningsmotstandere fysisk. Vi må ha flere samtaler med folk vi er uenige med, i samme rom, sier Høyland.
