2026

GIMLI-prosjektet er et steg nærmere en base på månen.

ARRAKIHS-teleskopet som skal skytes opp i 2030 er spesialdesignet for å studere de svakeste sporene etter tidligere galakser. Norske forskere står sentralt i arbeidet.

Mens vi ser på formørkelsen, prøver solforsker Aline Rangøy Brunvoll å nøste i et av solas største mysterier. Hvorfor er den ytterste atmosfæren varmere enn overflaten?

Røde dvergstjerner preges av voldsomme energiutbrudd. Det trenger ikke nødvendigvis ødelegge muligheten for liv på planeter rundt stjernen.

Det er dyrt, farlig og det utgjør en trussel mot fremtidig romfart. Derfor prøver forskere å få kontroll over romsøppelet.

Forskere leter etter bergarter som likner det som finnes på den røde planeten.

Selv om den kommende satellitten skal brukes til sju ulike eksperimenter, er den likevel så liten og nett at den kunne ha fått plass i en ryggsekk.

– Vi trodde vi hadde god oversikt, men så kom disse sære stjernene, sier professor Ann-Cecilie Larsen.

Det betyr at det kan ha vært flytende vann og levelige forhold på Mars i samme tidsrom som det første livet oppstod på jorden.

Så langt er det bare funnet planeter som er svært store eller nær stjernen. Hvor er de som er på størrelse med jorden?

Stormer på sola kan være så kraftige at de skaper uvær i verdensrommet. Forskere vil ha en nasjonal romværtjeneste for bedre sikkerhet og beredskap.

Snart skyter UiO opp en forskningsrakett fra Andøya for å måle turbulens når solen og nordlyset er på sitt mest aktive.

Nyhetsoppslag om muligheten for liv på andre planeter har florert etter at James Webb-teleskopet ble skutt opp. Her er noen viktige funn.