I kveld kan vi se månen dekke nesten hele sola

Onsdag kveld skjer det. Månen beveger seg inn mellom jorda og sola og dekker deler av solskiven. I Norge får vi en delvis solformørkelse, mens formørkelsen blir total i en smal stripe som går gjennom blant annet Island og Spania.

På fastlandet vil mellom rundt 83 og 85 prosent av solskiven være dekket, avhengig av hvor i landet du befinner deg. På Jan Mayen blir hele 93 prosent av sola dekket, mens Longyearbyen får rundt 91 prosent.

Aline Rangøy Brunvoll, stipendiat ved Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo, gleder seg.

– Men det er ikke de beste værmeldingene. Vi håper på gode forhold.

Sola blir nesten borte

En solformørkelse oppstår når månen passerer mellom jorda og sola og kaster skygge mot jorda.

Hvor mye av sola vi ser forsvinne, avhenger av hvor på jorda vi befinner oss.

I Oslo begynner formørkelsen rundt klokken 19.02. Den når sitt maksimum rundt 19.57, før sola gradvis kommer til syne igjen og formørkelsen er over rundt 20.49. Da vil rundt 83 prosent av solskiven være dekket.

Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO har regnet ut hvor mye av solskiven som dekkes på ulike steder i landet. Lenger nord skjer det tidligere. I Tromsø begynner formørkelsen rundt 18.45 og når maksimum rundt 19.39. Også her vil omtrent 83 prosent av sola være dekket.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Og aller lengst nord blir det enda mer spektakulært. På Jan Mayen blir rundt 93 prosent av sola dekket. Men for å se en total solformørkelse må du ut av Norge.

 – Den totale formørkelsen følger en smal stripe over jorda. 

Den går fra områder i Russland, over Polhavet og Grønland, videre til Island og deretter sørover mot Spania. Ikke se direkte på sola uten godkjent solfilter. Vanlige solbriller beskytter ikke øynene mot det intense sollyset.

– Har du et teleskop, må det være utstyrt med et egnet solfilter, sier Brunvoll.

Du kan også se formørkelsen indirekte. Små hull i et papirark kan fungere. La sollyset gå gjennom hullene og se på bildet som dannes på bakken eller en annen lys flate.

– En sil eller et dørslag kan brukes på samme måte, men ikke se direkte gjennom det mot sola.

En total solformørkelse gir en sjelden mulighet til å se de ytterste delene av solas atmosfære.

– Dessverre kan man ikke se koronaen under en delvis formørkelse, forteller Brunvoll.

Men når den er total så er det en veldig spesiell mulighet for å se koronaen med øynene. Og ikke gjennom spesielle teleskoper som blokkerer ut solskiven, som man må ellers.

Koronaen er den ytterste delen av solas atmosfære. Til vanlig drukner lyset fra koronaen i det langt sterkere lyset fra selve sola.

– Til vanlig klarer man ikke å se den fordi sola lyser enda sterkere. Men når det er total formørkelse, kan det være mulig å se den.

Brunvoll forsker selv på et annet lag av solas atmosfære, kromosfæren.

Og hun bruker store deler av tiden på å studere sola gjennom teleskop.

Ti dager på fjellet på La Palma

For bare noen dager siden kom Brunvoll hjem fra et forskningsopphold på La Palma. På den spanske øya ligger det svenske solteleskopet, et av de viktigste solteleskopene i verden for observasjoner med svært høy oppløsning. Forskerne ved Rosseland senter for solfysikk tilbringer rundt 42 observasjonsdager der hvert år.

Arbeidsdagene begynner tidlig.

– Da står jeg opp ved soloppgang og åpner teleskopet, gjør alle kalibreringer og samler data.

Men det er ikke bare forskerne som bestemmer når observasjonene kan starte.

– I virkeligheten må vi vente på bra værforhold. Teleskopet er kjempesensitivt for skyer og andre atmosfæriske påvirkninger.

Brunvoll skulle gjerne ha vært på La Palma også når formørkelsen skjer og sett den gjennom teleskopet.

Jakter på solas eksplosjoner

Men det er ikke bare formørkelser som gjør sola interessant for forskerne. Noen ganger bryter soleksplosjoner ut. Forskerne kaller dem solutbrudd eller solbluss. Brunvoll håper å kunne fange slike hendelser på film.

– Det hadde vært mest spennende å kunne fange en soleksplosjon eller et solbluss på film.

Problemet er at forskerne ikke vet nøyaktig når de kommer.

– Det er ganske sjeldent, og det er ingen måte å direkte forutse at det kommer til å skje. Vi kan gjette litt.

Maskinlæring kan kanskje hjelpe. Forskerne prøver å bruke algoritmer til å lete etter mønstre som kan avsløre at en eksplosjon er på vei. Men foreløpig er det langt fra perfekt.

– Man må være litt rask på avtrekkeren for å klare å fange det på film. Vi følger med i teleskopet og må agere.

Og det er en viktig grunn til at forskerne vil bli bedre på å forutsi hva sola gjør. Kraftige utbrudd på sola kan nemlig få konsekvenser langt hjemmefra.

– Målet vårt er å klare å forutsi når hendelsene kommer til å skje. Soleksplosjoner kan påvirke jorda. Det ville vært flott å kunne forutsi dem og varsle i forkant.

De små eksplosjonene

Brunvoll leter ikke bare etter de store eksplosjonene. Hun forsker spesielt på det som kalles nanoflares. Det er svært små eksplosjoner på sola. De er så små at forskerne fortsatt har problemer med å observere dem direkte.

– En teori er at det skjer veldig mange små eksplosjoner hele tiden, men de er så små at det er vanskelig for oss å observere dem. Vi trenger veldig høy oppløsning for å kunne se dem.

Og her ligger et av solfysikkens store mysterier. Den ytterste delen av solas atmosfære, koronaen, er ekstremt varm. Faktisk er den mye varmere enn lagene nærmere soloverflaten. Hvorfor? En mulig forklaring er nettopp de mange små eksplosjonene.

– En teori er at små nanoflares bidrar til å varme opp de ytterste lagene i solas atmosfære.

Et mysterium forskerne fortsatt ikke har løst

Det er derfor Brunvoll og kollegene vil finne nanoflares i observasjonene sine. Forskerne vil blant annet gå gjennom gamle observasjoner for å se om de kan finne igjen tegn på fenomenet.Da kan de begynne å svare på noen av de store spørsmålene.

Hvor mange nanoflares skjer egentlig? Hvor ofte skjer de? Og hvor mye energi tilfører de solas atmosfære?

– Målet vårt er først å se dem i observasjoner. Da vil vi kunne si noe mer om hvor mange det er, hvor ofte de skjer og hvor mye energi de tilfører atmosfæren.

I mellomtiden er det bare å håpe på klar himmel onsdag kveld.