– Ofte er biologien mer komplisert enn man tror, sier Fjelde.
Han er stipendiat ved Seksjon for økologi, biodiversitet og evolusjon ved UiO, og har brukt såkalt DNA-strekkoding for å få oversikt over hvilke sopparter som finnes i den norske barskogen. Ikke bare nede i bakken eller på planterøttene, men i alle mulige levesteder for de til dels bitte små organismene.
– De fleste tidligere studier av soppsamfunn i skogen har konsentrert seg om ett eller noen få substrater, som for eksempel jord eller død ved. Jeg ville studere hele økosystemet, i en finere skala. Fra nede i jorda til øverst i trekronene. Å dekke hele skogen på denne måten i en og samme studie. Det er ikke gjort tidligere, sier Fjelde.
Fakta:
Studien er en del av EcoForest-prosjektet, der målet har vært å undersøke langtidseffekter av flatehogst på biologisk mangfold, karbonlagring og økosystemprosesser i granskog.
I prosjektet har forskerne undersøkt, parvis, tolv tidligere flatehogde skoger med tolv naturskoger som ikke har vært flatehogd. Naturskogene hadde alle spor etter historisk skogsdrift.
Resultatene fra EcoForest viser blant annet at flatehogst gir langvarige endringer i hvilke arter som lever i skogen.
Insekter og småkryp rike på sopp
Strekkode-sekvensering er en metode der man kan identifisere arter ved hjelp av en kort, bestemt del av DNA-et. Den lille DNA-sekvensen fungerer omtrent som en strekkode i butikken, som sammenlignes med kjente arter i en referansedatabase.
Fjelde har tatt prøver fra 26 ulike substrater i tre ulike naturskoger på Sørøstlandet, og analysert DNAet i prøvene. I de 355 prøvene fant forskerne totalt 3619 arter, eller rettere sagt: Grupper av organismer med så likt DNA at man kan anta at de er samme art.
Høyest grad av artsrikhet fant de blant sopp som levde på – og inni – insekter og andre småkryp nede i strølaget i jorda. Her dukket det opp over 780 antatte arter. Lavest artsrikhet fant de på grannåler, med bare 18. Samtidig fant de at enkelte miljøer hadde svært mange sopper som ikke ble funnet noen andre steder. I bekker, dammer, på elgmøkk og i død ved var mer enn 30 prosent av artene, eller det man kan anta er arter, unike for akkurat dette substratet.
– En moderne oppfatning om sopp er at de kan være veldig fleksible når det gjelder økologi. Et kjent eksempel er at sopper kan skifte mellom å være nedbrytere av organisk materiale, og å inngå i symbiose med planter.
Fant stor grad av spesialisering
I soppriket finner vi et bredt spekter av økologiske tilpasninger, fra mikroskopiske endofytter som lever inne i plantevev uten å etterlate synlige spor, til mykorrhizasopp som lever i et gjensidig fordelaktig samspill med planterøtter, til sopper som er parasitter på både planter og dyr.
Les også: Genetisk sett er dette en supersopp
Flere studier har vist at mange sopparter kan skifte mellom disse tilpasningene som en respons på endringer i miljøbetingelser, eller som en integrert del av komplekse livssykluser.
– De kan for eksempel hovedsakelig fungere som nedbrytere av dødt plantemateriale, men inngå i symbioselignende forhold med levende planterøtter under visse miljøbetingelser. Det vi derimot fant i denne studien var en overraskende stor grad av spesialisering. Omtrent halvparten av alle soppene vi fant var knyttet til kun ett substrat i skogen, sier Fjelde.
Da forskerne delte inn de 26 substratene i fem kategorier jord, vegetasjon på skogbunnen, trerelaterte som bark, nåler og lignende, luft og vann, og avføring fra dyr, fant de også store forskjeller mellom de ulike miljøene.
– Man kunne trodd, om det var slik at flesteparten av soppartene var veldig fleksible, at man ville finne store overlapp mellom disse hovedmiljøene i skogen. Men det virker ikke som at det er tilfellet. De har heller adskilte og unike soppsamfunn.
Sopp på sopp
Studien konkluderer med det fortsatt er mange sopparter man ennå ikke kjenner i skogen. Særlig avskrap av bark og lav viste mye ukjent DNA.
– Når man ser på alle unike DNA-sekvenser for hvert substrat, ser vi at det er en stor andel som ikke er godt kartlagt i databasene. Det kan bety at det er mange arter i prøven som ennå ikke er oppdaget. Men det kan også bety at databasen bare mangler referanser for akkurat disse soppene, sier Fjelde.
Mye tyder likevel på at det er et stort ukjent artsmangfold knyttet til overflaten av barken på trærne og i lavartene som lever der. Lav er i utgangspunktet en symbiose mellom en sopp og en alge, eller en cyanobakterie, men mange lavarter huser i tillegg en rekke andre sopper. Disse kan opptre både som parasitter og i fredelig samliv der den ene eller begge parter har fordel av det.
Slike «sopp som lever på sopp» er godt kjent blant de spiselige soppene. Noen kan sees med det blotte øye.
– Et kjent eksempel er rørsoppsnylter, en parasitt som vokser på blant annet steinsopp. Man kan se at stilken blir stor og tykk, mens hatten forblir liten. I tillegg utvikler det seg et hvitt belegg som etter hvert dekker hele soppen. Det finnes også en mengde mikroskopiske sopper som lever på eller i andre sopper, som man ikke kan se, sier Fjelde.
Kjenner kun en brøkdel
Han mener det viser at det er viktig å ta vare på hele økosystemet i skogen, om man vil ta vare på artsmangfoldet.
– Når man jobber med skog og undersøker naturverdier, kartlegger man ofte rødlistede arter knyttet til viktige substrat, som død ved. Sjeldne lavarter kan også være gode indikatorer på gammel og uforstyrret skog. Likevel finnes det veldig mange arter som man ikke fanger opp med tradisjonelle metoder eller ved å bare studere noen få substrat, sier Fjelde.
Når det gjelder artsmangfold er det dessuten fortsatt mye som gjenstår å oppdage.
Les også: Miljøtiltak truer supersjeldne lav-arter som bare finnes ved gamle gruver
– Ta lav, for eksempel. Der oppdager man rundt 27 nye arter for Norge hvert år. Forskere har beregnet at det finnes et sted mellom 2 og 4 millioner sopparter i verden. Bare 150.000 av disse er beskrevet.
Den vitenskapelige artikkelen:
Fjelde, Kauserud, Halvorsen, Nilsen, Konestabo, Krede og Maurice: Ecosystem Sequencing of the Boreal Forest Mycobiome Reveals High Substrate Specificity, Wiley online library, juni 26
