Det er mye forskning på hva folk mener om fornybar energi. En mye brukt form for studie er spørreundersøkelser. Muhammad Shahzad Javad, postdoktor og forsker på vindkraft og energisystemer ved Universitetet i Oslo, er kritisk til denne typen forskning:
– Det er mange som samler data om hva folk mener, men det er lite interaksjon med dem, mener han.
– Vi må slutte sirkelen: Det betyr at folk også må få se hva utfallet blir av deres meninger.
Han og andre forskere i Energy for Future-prosjektet ville se hva som skjedde når energimodellene tok hensyn til ungdommenes meninger, for så å vise dem resultatet etterpå.
Vi kan hjelpe andre land å løse klimakrisen og bli rike samtidig. Vi bør bli mindre avhengige av olje og gass.
Elev som var deltok i forskningsprosjektet
Først ville ungdommene ha havvind
For å finne ut av dette besøkte de flere videregående skoler. Forskerne hadde først en hel dag med undervisning og diskusjoner om klimaendringer.
– Du kan ikke bare sende ut et spørreskjema, sier Javad. Det er viktig å ha en felles forståelse av spørsmålene. Derfor brukte vi en hel dag sammen med ungdommene med undervisning og diskusjoner før de fikk svare.
Ungdommene skulle blant annet svare på hvor vindkraftanleggene burde stå og hva som var viktig for dem.
Økonomisk effektivitet minst viktig
De fleste var opptatt av at naturinngrepet skulle være så lite som mulig. De ville heller ikke ha vindkraft i områder hvor folk bor, i skog, eller der det er landbruk. Sikker tilgang på strøm ble sett på som viktig.
Samtidig var økonomisk effektivitet rangert som minst viktig. De fleste var også lite villige til å kutte i strømbruk. Liknende svar får forskere fra flere europeiske studier.
Resultatet ble at vindkraftutbyggingen skulle skje til havs. 33 prosent av ungdommene foretrakk at utbyggingen utelukkende skulle skje offshore. De fleste foretrakk en kombinasjon av havvind og solenergi.
Mange skiftet mening da de fikk se konsekvensene
Forskerne fikk resultatene og matet dem inn i en energimodell. Denne modellen lager en plan for hvor fornybar energi skal plasseres i Norge med et mål om null utslipp av klimagasser innen 2050.
– Da vi tok hensyn til de unges mening, ble all ny kraft bygget til havs, forteller Javad. Det fører til at kostnaden blir 25 prosent dyrere enn den optimale prisen.
Han og de andre forskerne dro tilbake til én av de videregående skolene. Forskerne viste elevene hvor vindkraften skulle bygges ut og hva den ville koste.
Da endret stemningen seg.
Ren havvind blir for dyrt
«Selv om vi har estetiske og miljømessige preferanser, så er kostnaden for høy til å ta hensyn til det» sa en av elevene.
En annen sa «Hvorfor ikke bygge ut mer i områder med landbruk?». Dette hadde ingen ønsket i første runde.
I tillegg ble de mye mer opptatt av om fornybar energi ville skape jobber, sammenliknet med olje og gass.
– Det er veldig uvanlig å gjøre en slik tilbakemeldingsrunde, forteller Javad. Men vi må vise folk hva resultatet blir. Det er det som må til for å få en god diskusjon om fornybar energi og energiomstilling.
Ja til strømeksport
Javad forteller at denne runden også førte til at flere ville bygge ut mer fornybar energi med tanke på strømeksport.
En elev sa: «Vi kan hjelpe andre land å løse klimakrisen og bli rike samtidig. Vi bør bli mindre avhengige av olje og gass.»
– Disse elevene vil være fremtidens beslutningstakere, sier Javad. Derfor er det viktig at de forstår flere perspektiver. Mange av anleggene som er planlagt skal stå ferdige i 2040. Det er ungdommene som skal leve med dette.
Og han legger til:
– Det var mange som endret mening når de så og forstod mer av problemet. Dette har mye å si for hvilke løsninger vi skal gå for, mener han.
Les forskningsartiklene her:
Muhammad Shahzad Javed, Karin Fossheim, Maximilian Roithner, Matylda N. Guzik, James Price, Beate Seibt og Marianne Zeyringer, Preferences of young people reshape modeled national energy system designs toward offshore wind, Communications Sustainability, mai 2026
Muhammad Shahzad Javed, Karin Fossheim, Paola Velasco-Herrejón, Matylda N. Guzik, Beate Seibt og Marianne Zeyringer, Operationalizing energy justice: Mapping Norwegian youth preferences for renewable energy transitions, Environmental research, juni 2026.
