I en kjeller på Blindern står en kraftig datamaskin og blinker. Hvert kvarter lager den et varsel for romværet i hele Arktis. Varselet sendes til den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs romværsenter, hvor alle som lyster kan ta det i bruk.
Kan du stole på GPSen?
– Vårt varsel forteller deg om du kan stole på GPS-signalene både nå og opptil tre timer fram i tid, forteller Wojciech Miloch, professor i romfysikk ved UiO.
Problemet stammer fra sola, som sender en strøm av stråling og partikler mot jorda. Under solstormer blir partikkelstrømmen ekstra kraftig, og vi kan få flott nordlys, men også unøyaktige navigasjonssignaler i systemer som GPS og Galileo.
Les også: Nordlysjegere skjøt rakett fra Andøya inn i utbruddet. Klarer de å måle det magiske lyset?
Mer effektiv modell
Selve modellen som regner ut varselet, er utviklet av Yaqi Jin, som forteller at idéen oppsto etter et annet prosjekt, hvor han og kollegaene bygget et varsel for romvær over Grønland.
I det prosjektet var forskerne avhengige av å bruke sanntidsmålinger fra GPS på bakken, altså at målestasjoner jevnlig forteller hvor store unøyaktigheter det er i signalene fra satellittene.
– Vår nye modell er enklere og raskere enn andre modeller, sier Jin. I tillegg dekker den hele Arktis.
UiO-forskerne baserer varselet sitt på tetthet av elektroner i atmosfæren, nærmere bestemt endringer i tettheten.
– Mye elektroner er ikke et problem i seg selv, men vi har sett at endringer er avgjørende. Jo større endringer, jo høyere risiko for at GPS og andre satellittbaserte navigasjonssystemer får problemer, sier Miloch.
Formen på varselet som leveres til ESA har forskerne laget sammen med Kartverket og et europeisk nettfirma.
Miloch forteller at de i utviklingsfasen snakket med industri om hva slags behov de har og hadde mange runder med ESA.
Nå har varselet vært gjennom både godkjenning og brukertesting og leverer oppdatert varsel med to graders oppløsning, hvert kvarter hele døgnet.
– Nylig hadde vi et problem med en av de som leverer data inn til oss, forteller Jonas Birkeland Carlsen, som er ansvarlig for driften av varselet. – Problemet ble heldigvis løst raskt ved å endre dataformat og nå er alle tjenestene i vanlig drift igjen.
Carlsen har implementert varselet på server og sørger for at programmene kjører som de skal. UiO-forskerne vet ikke så mye om hvem som faktisk bruker varselet i portalen, siden de er anonyme.
Vil du sjekke selv, får du tilgang ved å registrere en bruker på ESAs romværportal, hvor Universitetet i Oslo altså er en av leverandørene.
Les også: Norsk instrument først ut på romstasjonen. Skal måle romværet.
