Det er en sensommerdag i 1985. Et ektepar har nettopp gått til ro i boligen sin i Forsand, utenfor Stavanger. Soveromsvinduet står på gløtt som vanlig, og de sovner.
Men bare etter noen timer våkner kona av en flappende, flaksende lyd. Hun merker raskt at noe beveger seg rundt henne. Hun kan ikke se det, men merker at noe er der. Noe levende.
Hun vekker mannen sin, og han deler opplevelsen. Da de skrur på lyset, er rommet fylt av flaggermus. En helt flokk har forvillet seg inn på soverommet.
Selv om de er små, er de mange. Og det vrimler i luften rundt paret.
Ekteparet sov nok på sofaen den natten hvis de sov noe mer i det hele tatt.
Det gikk som det måtte gå. Skadedyrkontrollen ble tilkalt og hele flokken ble fjernet. Heldigvis kan de likevel komme til nytte. De 2400 dvergflaggermusene ble sendt til Naturhistorisk museum i Oslo. Her fikk alle en merkelapp og lagt i bøtter med sprit til senere.
Historien er gjenfortalt av Bjørn Aksel Bjerke, som nylig hadde begynt å jobbe ved museet da flaggermusene ankom.
40 år senere brukes de i forskning
Naturhistorisk museum mottar mange dyr av liknende årsaker. De tar vare på store deler av materialet de får inn. Alle eksemplarene kan vise seg å være viktige for forskning. Flaggermusflokken fra Forsand er ikke noe unntak.
– Når vi får en hel flokk, så er det en unik mulighet for forskerne, sier Lars Erik Johannessen, samlingsansvarlig for blant annet Pattedyrsamlingen ved museet. Denne flokken er det flere som har studert.
Skjeletter i skapet: Alle må rydde iblant
Han ønsker likevel at flere skal benytte muligheten. Denne flaggermusflokken, og alle andre dyr i samlingen, er registrert i en database og tilgjengelig på nett. Problemet er at det ikke alltid er like lett å finne hvert eksemplar.
– Det er 200 flaggermus i hver bøtte, forklarer overingeniør Eileen Westwig.
Dersom man skal ha en bestemt flaggermus fra flaggermusflokken, er den lett å finne i databasen, men du risikerer å måtte se gjennom flere bøtter med 200 flaggermus i hver før du finner den rette. For et museum er dette uholdbart. Derfor rydder de.
Det er Westwig som har fått jobben med å gå gjennom flaggermussamlingen. Totalt er det over 4000 flaggermus på Naturhistorisk museum.
Spriten ødelegger merkelappene
I tillegg til den usorterte flokken fra Forsand, det mye annet å passe på. Mange av de eldste eksemplarene er merket med håndskrevne papirlapper eller numre som er hamret inn i metall.
– Over tid kan skriften løse seg opp i formalin eller sprit. Da er det vanskelig å se hvem som har funnet den, hva det er, når den er funnet og hvor det er fra, forklarer Johannessen.
Jo mer informasjon de har, dess større er den vitenskapelige verdien. For hver opplysning som blir borte, er det vanskeligere for museet å bruke dem i forskning.
Noen etiketter kan bli tilsølt med fett, som lekker ut fra preparatet. Dette kan også bidra til å løse opp skriften.
– Det hender at vi finner helt blanke etiketter, sier han.
Selv metall blir ødelagt i lengden
Ulike preparater kan også være lagret på forskjellig måte. Det hender fortsatt at de kommer over dyr som er lagret i formalin. Da blir det satt til et eget lager og sendt til enheter som bistår i å bytte ut formalinet med sprit.
– Sprit er et tøft miljø. Selv metallet kan bli ødelagt.
Johannessen viser fram en flaggermus med en metallklump. På klumpen har det en gang stått et nummer, men i dag er det nesten uleselig. Heldigvis har museet allerede dokumentert eksemplaret.
I tillegg hender det at de har ting som er listet opp i databasen som de ikke klarer å finne i det hele tatt.
– Tidligere var de flinke til å bytte bort eksemplarer for å få tak i arter de ikke hadde, forteller Johannessen.
Gjenforener hoder og kropper
Det hender også at ting har blitt lagret andre steder. Museet har eksistert i over 200 år. De har alltid vært opptatt av å ta vare på det de har, men praksisen for hvordan informasjonen skal noteres, og hvordan alt skal lagres for at det lett skal finnes igjen, har variert. Derfor gjør de en grundig jobb når de nå gjør større deler av samlingen tilgjengelig digitalt.
– På et tidspunkt fant jeg en samling med flaggermusskaller. Der manglet informasjonen, men det var opplyst at kroppene var lagret på sprit, forteller Johannessen.
Heldigvis fant de kroppene, hvor resten av opplysningene om hvem, hvor og når var oppført. Dermed fikk skallene tilbake sin vitenskapelige verdi igjen.
Verdens samlinger starter på 1800-tallet
Det er få av de aller eldste preparatene som fortsatt finnes i dag, forteller Johannessen. Årsaken er at de ikke visste hvordan de skulle ta vare på materialet.
I tillegg krever det en del å vedlikeholde det over tid. Spriten, kan for eksempel fordampe. Derfor sjekker de jevnlig samlingen og fyller på mer. Blandingen må ikke være for sterk, men heller ikke for svak.
I rommet der våtsamlingen er lagret er det forbud mot all elektronikk. En liten gnist her inne, er livsfarlig.
Men Westwig vil gjerne vise fram noe av samlingen på laboratoriet hvor selve ryddejobben gjøres.
Lukter konjakk
Hun viser en av bøttene som inneholder dvergflaggermus fra Forsand. Lokket har ikke vært åpnet på lenge. Johannessen iler til for å hjelpe henne. Sammen klarer de å åpne plastbøtten. Rommet blir umiddelbart fylt av en spesiell lukt. Konjakk?
Bøtta er fylt av en gyllen gjennomsiktig væske. I bunnen ligger flaggermusene sammenfiltret i hverandre.
– Det er nok ikke konjakk, konstaterer Johannessen. I gamle dager hendte det at det ble brukt andre typer sprit, som rom, men dette er mer moderne og er nok bare vanlig sprit.
Lukten er særegen, men Johannesen mener at det hadde vært verre om det luktet råttent. Det ville ha vært et tydelig tegn på at noe var galt.
Jobben består i å nøste de små kroppene fra hverandre uten at de går i stykker. Alle skal merkes og sjekkes mot databasen.
– Hva skjer den dagen du er ferdig med flaggermusene?
Westwig smiler.
– Vi har jobb for mange generasjoner framover.
Når bøttene med flaggermus er ferdig sortert, venter en ny dyregruppe: Smågnagere.
De går ingen steder, disse museumsobjektene. For at forskere skal få glede av dem, må det være mulig å finne dem igjen.
