Nettsider med emneord «CEES»

Ville dyr fôres og i noen tilfeller drives det seleksjon på grensen til avl. Hvor går egentlig grensen mellom et helt vilt dyr og et husdyr?

Skogens konge har liten krone sammenliknet med det regaliet den irske kjempehjorten bar.

Skreien er annerledes i dag enn for 100 år siden. Torsken er ikke genmanipulert. Endringene er menneskeskapte, ifølge ny forskning.

Nå er den borte. Forskerne advarer om pågående kollaps av de lokale torskebestandene.

– Gråspurven er både sosial og smart til småfugl å være, sier biolog Glenn-Peter Sætre. Han har viet en hel bok til den anonyme fuglen som trives så godt nær oss mennesker.

En studie av genomene til 1270 arter tyder på at tilsynelatende nøytrale DNA-repetisjoner kan ha betydning for evnen til å tilpasse seg.

Forskarar har undersøkt tusenvis av avføringsprøvar. Dei vil kartleggja korleis tarmbakteriar utvekslar antibiotikaresistente gen i barnet sitt fyrste leveår.

For å hjelpa truga bieartar, plantar vi blomsterstriper langs åkerkantar. Men dei plantane som kan hjelpa dei mest truga artane, manglar ofte.

Sjølv om ein fiskebestand kjem seg att etter ein kollaps, kan ikkje kunnskapen frå før kollapsen brukast på den nye bestanden.

Når det blir varmere ser vi at artene igjen må flytte på seg, men denne gangen av menneskeskapte klimaendringer.

– Politiet og folk flest vet for lite om DNA og DNA-teknologi, mener forskere. De kaller det CSI-effekten: Troen på at et DNA-spor er nok til å dømme en person.

Forskerne lurer på hvorfor den har 30 ganger mer DNA enn et menneske.

Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth får prestisjemidler til å føre forskningen på pesten videre. ­– Vi skal bringe klima og jordbunnsforhold inn i pestforskningen, sier Stenseth.

Hva har Nils Chr. Stenseth til felles med John F. Kennedy?

Proteiner har en særegen måte å mutere på som kan ha betydning for plantens tilpasningsevne. Studier av vårskrinneblom kan tyde på det.

Prisen ble delt ut under Darwin Day 13. februar 2023.

Foretrekker hunnene eldre hanner, eller er de mer fruktbare? Forskning på låvesvaler gir nye svar.

Elgen trives ikke så godt når det er varmt. Biologene ser at elgbestanden går ned, mens hjortebestanden går opp.

Vitenskapen vet lite om hvilke arter som finnes i Europa og hvor de er. Forskere fra hele verdensdelen skal samle og analysere DNA i løpet av ti år.

Flere av tiltakene som skal hjelpe oss å redde klimaet krever tilgang på natur.

Nye matematiske modeller anslår at COVID-19 vil bli en barnesykdom som i stor grad rammer yngre barn.

Kan du bli korona-syk hvis du puster inn én eneste viruspartikkel, eller trengs det millioner av dem? Ryan Easterday vil finne det viktige svaret.

Forskere ved UiO brukte analyser av eldgammelt DNA til å undersøke restene etter 19 hester som ble funnet i islandske vikinggraver og påviste at 18 av dem var av hankjønn. Den nyheten løper nå verden rundt og blir sitert i medier fra Newsweek i USA til Wyborcza i Polen og Horsetalk på New Zealand.

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.

De fleste fugler og pattedyr, inkludert mennesker, har utviklet foreldreomsorg. Kan dette forklare hvorfor vi i dag har større hjerner, og dermed også tilsynelatende er mer intelligente, enn andre dyrearter?