Nettsider med emneord «Biovitenskap» - Side 6

Under paringen lager torsk trommelyder for å imponere hverandre og for å kommunisere. Nå tar forskere og musikere trommingen til konsertscenen.

Finn en nisje, vær tverrfaglig og skaff deg internasjonalt nettverk. Det er Nils Chr. Stenseths råd til unge forskerspirer. Selv fikk han det avgjørende rådet fra gymnaslærer Staalesen.

Natur er viktig for å hindre effekten av klimaendringer, men hvor flinke er vi til å ta vare på den?

Hva spiser måkene når vi ikke ser dem? Forskere har sett på måkenes kosthold og nivåer av miljøgifter.

Elise Holter Thompson satt med en litt kjedelig oppgave, nemlig å studere videoer av rotter som hadde gjennomgått en hukommelsestest. Plutselig oppdaget hun noe  veldig rart – og det førte til at forskergruppen CINPLA ble først i verden til å påvise at strukturer på utsiden av selve hjernecellene spiller en viktig rolle for bevaringen av langtidsminner.

Fisk rømmer fra været – også i Bergen!

Algene produserer halvparten av oksygenet du puster inn. Likevel vet ikke forskerne nok om algene i havet. Nå jakter de på de aller minste av dem i Oslofjorden.

De fleste fugler og pattedyr, inkludert mennesker, har utviklet foreldreomsorg. Kan dette forklare hvorfor vi i dag har større hjerner, og dermed også tilsynelatende er mer intelligente, enn andre dyrearter?

Unike prøver tatt av spekkhoggerne under og etter koronaperioden kan avsløre hvordan turismen påvirker helsen deres.

Proteiner har en særegen måte å mutere på som kan ha betydning for plantens tilpasningsevne. Studier av vårskrinneblom kan tyde på det.

EU vurderer å forby stoffet, men foreløpig er det tillatt å bruke. Forsker advarer og ber folk se på alternativer.

Men du bør vite hva du driver med på sopptur. I snitt finner soppkontrollørene en giftsopp i hver tiende kurv.

Forskerne lurer på hvorfor den har 30 ganger mer DNA enn et menneske.

Vinnerne fra fagsolympiadene i biologi, kjemi og astrofysikk er klare. Disse utgjør landslaget i realfag når Norge skal delta i de internasjonale fagolympiadene.

Røntgen kan avsløre dårlige tenner, brukne bein og slitne knær. Men også hva plantene skjuler bak bladene og innenfor stilken.

Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om både små og store plastbiter i havet. Det aller viktigste er uansett å bruke mindre plast, mener professor Ketil Hylland.

Gift fra larver av nettvinger kan gi svar på grunnleggende biologiske spørsmål. Og åpne muligheter for nye legemidler og bedre plantevern.

Hver dag ofres verdifull natur til fordel for utbygging, med forsikringer om at den skal erstattes et annet sted. Grønnvasking, mener Dag O. Hessen.

Vippepunkter i klima og miljø kan gjøre Amazonas til ørken, eller svekke Golfstrømmen, advarer Dag O. Hessen.

15. november 2022 blir vi åtte milliarder mennesker på jorden ifølge en FN-analyse.

Brislingen i Bunnefjorden har et alvorlig dilemma om vinteren: Det meste av maten er ved overflaten, men der oppe er det også størst fare for å bli spist. Nye forskningsresultater viser at den unge brislingen tar de største sjansene, mens de voksne og kjønnsmodne heller går sultne for å overleve til vårgytingen.

Råtesopp i bygninger kan forårsake skader for flere hundre tusen kroner, mens muggsopp kan utløse astma, allergi og andre luftveisplager. Eva Lena Fjeld Estensmo har etterlyst frivillige som ville ta prøver av støvet hjemme og sende dem inn til analyse, for å finne ut hva slags sopp som bor der.

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.

At organismene ble flercellete og dannet grunnlag for avansert liv, har en skyggeside: Kreft.

Etter et innlegg i Dagens Næringsliv ble kronprinsen nysgjerrig. – Vi friskmelder ikke fjorden, men kan melde om mer torsk, sier forskerne.