English version of this page

Uunngåelig at isbreer minker, men strengere klimapolitikk kan redde to ganger mer ismasse

Verdens isbreer smelter og det påvirker samfunn og naturmiljø. Klimapolitikk kan bevare mer ismasse, påpeker forskere.

Av Gunn Kristin Tjoflot
Publisert 30. mai 2025
Foto: Arktiske isbreer. Statusen for isbreene på Svalbard er alvorlig, med betydelig smelting og tilbaketrekning observert over flere tiår. Foto: Majken Borgersen

Statusen for isbreene på Svalbard er alvorlig, med betydelig smelting og tilbaketrekning observert over flere tiår. Foto: Majken Borgersen

En internasjonal studie publisert i Science slår fast at kun 24 prosent av dagens isbremasse vil være igjen hvis verden varmes opp med 2,7 °C over preindustrielt nivå. Dette er den utviklingen nåværende klimapolitikk fører til. En begrensning av oppvarmingen til 1,5 °C, som er målet i Parisavtalen, vil føre til at 54 prosent av bremassen blir bevart.

Bak studien står 21 forskere fra ti land. De brukte åtte isbremodeller for å beregne det potensielle ismassetapet fra mer enn 200,000 isbreer utenom Grønland og Antarktis under et bredt scenario med temperaturer. For hvert temperaturscenario, antok de at temperaturene ville forbli konstante i tusenvis av år.

Betydelig tap av isbreer selv uten ytterligere global oppvarming

Resultatene er slående. Selv uten ytterligere global oppvarming, det vil si hvis temperaturene ble stabilisert på dagens nivå på 1,2 °C, vil 39 prosent av den globale isbremassen til slutt forsvinne. Det vil bidra med mer enn ti centimeter til den globale havnivåstigningen.

Prognosene i studien viser at for hver ekstra 0,1 °C med oppvarming, står verden foran å miste omtrent ytterligere to prosent av sin isbremasse.

– Studien vår gjør det smertefullt klart at hver brøkdel av en grad teller, sier medforfatter Dr. Harry Zekollari fra Vrije Universiteit Brussel.

Valgene vi tar i dag vil påvirke oss i århundrer, og avgjøre hvor mye av våre isbreer som kan bevares.

Breer på retrett, vil finne en ny balanse i høyere høyder

For alle scenarioene, vil isbreene tape masse raskt over tiår. For deretter å fortsette å smelte i et mindre tempo i århundrer. Selv om det ikke er mer oppvarming. Det betyr at de vil “føle” effekten av dagens oppvarming lenge før de går inn i en stabilisering og balanse når de trekker seg tilbake til høyere høyder. 

– Isbreer er gode indikatorer for klimaendringer. Deres tilbaketrekning får oss til å se med egne øyne hvordan klimaet endrer seg. Men, siden de tilpasser seg over lengre tid, undervurderer den nåværende størrelsen på breene i stor grad omfanget av klimaforandringer som allerede har skjedd. Situasjonen for breene er faktisk langt verre enn det som er synlig i fjellene i dag, sier Dr. Lilian Schuster, University of Innsbruck, en av hovedforfatterne av artikkelen.

Les mer her: Smeltende isbreer øker tapet av ferskvann og hever globale havnivåer

– Utover sin innvirkning på havnivået, fører tap av isbreer til vidtrekkende konsekvenser. Det påvirker tilgjengeligheten av ferskvann, øker risikoen for isbrerelaterte farer og truer turisme knyttet til isbreer, sier Schuster.

Disse endringene vil merkes på tvers av regioner og generasjoner, noe som understreker viktigheten av globale klimapolitikker.

Isbreer på Svalbard og på det norske fastlandet rammes hardt

En av forskerne bak den nye studien er Regine Hock, professor i glasiologi ved Universitetet i Oslo. Hun understreker den kritiske situasjonen for isbreene i Skandinavia. 

– Situasjonen er spesielt alvorlig for Skandinavia og Svalbard. Selv uten ytterligere global oppvarming ville to tredjedeler av Skandinavias is og nesten halvparten av Svalbards isbreer smelte før isbreene til slutt når en ny balanse med klimaet. Dette vil ha store konsekvenser for elvetraséer, vannkraftproduksjon, isbrerelaterte farer og turisme knyttet til isbreer, sier Hock.

Foto: Isbreer på Svalbard og det norske fastlandet har mistet store mengder ismasse på grunn av stigende temperaturer knyttet til et varmere klima. Dette bildet viser en isbre på Svalbard. Foto: yngve-vogt.pixpa.com
Isbreer på Svalbard og det norske fastlandet har mistet store mengder ismasse på grunn av stigende temperaturer knyttet til et varmere klima. Dette bildet viser en isbre på Svalbard. Foto: yngve-vogt.pixpa.com

International årvåkenhet om bevaring av verdens isbreer

For å takle det alarmerende tapet av isbreer og øke bevisstheten, har FN erklært 2025 som det første internasjonale året for bevaring av isbreer. Og 21. mars hvert år som Verdensdagen for isbreer fra og med 2025

I Norge ble denne dagen markert med et åpent seminar og en utstilling i Klimahuset ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Utstillingen hadde tittelen: Den lille istiden: Hvordan taklet vi forrige klimakrise?

Les mer her: Opplev "Den lille istiden"

LOGO: Fra og med 2025 har verdens isbreer sin egen FN-dag, 21. mars. Logo: FN
I 2025 fikk verdens isbreer sin egen FN-dag, World Day for Glaciers, som er den 21. mars. Logo: FN

Den internasjonale studien er et viktig bidrag til FNs internasjonale år for bevaring av isbreer i 2025. Studien understreker det presserende behovet for global klimaaksjon for å redde verdens isbreer.

Forskningsinitiativet bak studien er Glacier Model Intercomparison Project (GlacierMIP), koordinert av profsjektet Climate and Cryosphere (CliC) i rammene til World Climate Research Programme (WCRP).

 

Den vitenskaplige studien:

Zekollari, Schuster, Maussion, Hock m.fl. Glacier preservation doubled by limiting warming to 1.5°C versus 2.7°C, Science, mai 2025.

 

Emneord: Geofag